Han fortsatte studiene og i 1948 tok han cand. mag.-eksamen og jobbet sine tre første yrkesår i Sosialdepartementet. Han var en dyktig pressemann og ble etter hvert ansatt som redaktør og pressesekretær i Utenriksdepartementets presseavdeling.
Dette var utover på 1950-tallet. Han ble også engasjert innen norsk diplomati og arbeidet på flere steder på norske ambassader i utlandet. I 1959 ble Anda presseattaché ved den norske ambassaden i Washington og derefter i Bonn og London hvor han var 1. Ambassadesekretær og ambassaderåd.
Efter tiden i London, kom han hjem til UD hvor han ble byråsjef, før han ble ansatt som underdirektør i presseavdelingen. Han var deretter ambassadør i Peking og Australia. Hans siste oppdrag var som ambassadør i Israel fra 1984 til 1989. Anda hadde opprinnelig et ukritisk syn på Israel, men i løpet at tiden som ambassadør i landet snudde det til sterk skepsis - og og han fikk tilsvarende sympati for palestinernes sak.
Han skapte i denne perioden stor medieoppmerksomhet da han i 1988 sammenlignet den israelske fremtreden i de okkuperte områder med den tyske okkupasjon av Norge. Uttalelsen førte til at han ble kalt inn på teppet hos utenriksråden i det israelske utenriksdepartement.
Anda var i denne perioden med på å opprette kontakt mellom den norske ambassaden og den politiske ledelsen for palestinerne. Han hevdet selv at den som kanskje fremfor alt hadde hjulpet ham å opprette dette kontaktnettet, var den palestinske pressemannen, redaktør Hanna Siniora i Jerusalem-avisen Al-Fajr.
Anda ga i 1989 ut boka Intifada: opprør mot Israel. Boka er svært kritisk til Israels metoder overfor palestinerne under den første intifada.
Som pensjonist bosatte han seg i Mandal, hvor han også engasjerte seg i Lions og i lokalpolitikken, som representant for Arbeiderpartiet.
I 1980 ble han av kongen utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.
Torleiv Anda døde i mandal 18. september 2013 (92 år)
Kilder:
Wikipedia om Torleiv_Anda
Han ble arrestert og
overført til Stavern 30.11.43.
Ankomst Sennheim 19.12.43, overført Buchenwald 14.12.44.
Fikk fangenummer 47139.
Overført Neuengamme 05.03.45 og med Hvite Busser april 1945.