dagbok av thor Holm
Far "satt i tyskland"
av Ingar Holm, sønn av Thor Holm2010
Jeg mener å huske at far skrek om natten da jeg var liten, og grunnen var at han "drømte om Tyskland". Seinere roet det seg nok, og jeg fikk vite at han "satt i Tyskland" under krigen, "tatt sammen med studentene".
Ellers fortalte han lite. Det kunne være litt om "svingstanggjengen som tok kjempeslengen", en linje fra en sang om den store felleslatrinen i Stavern: en lang grøft med en langsgående stang på langs, denne satt man på mens man gjorde sitt fornødne. Eller om Alf som lagde terninger av potetene han skulle skrelle, eller om han som satt taus i et hjørne med to gensere på seg og ikke ville låne bort den ene til en kamerat som lå hutrende febersyk i køya ved siden av.
Far var ikke en mann som klagde, men han nektet å spise kålrabi og hadde vondt i ryggen, begge deler skulle ha bakgrunn "fra Tyskland".
På tross av dette var han glad i tysk litteratur og språk og underviste jo begeistret i faget i alle år. På 1970-tallet fortalte han plutselig om "die Goethe Eiche", eika dikteren skulle ha sittet under på sine utflukter i skogene rundt Weimar og som hadde stått inne leirområdet i Buchenwald.
De siste månedene har vi ryddet i leiligheten til mor og far. Da jeg skulle gå gjennom en bokhylle, fant jeg en liten 7. sans som hadde blitt liggende på baksiden av bøkene. Jeg åpnet den, så at den var gammel og fylt med fars karakteristiske, nesten uleselig skrift — og forsto nesten umiddelbart at det var dagboken hans fra tiden i Tyskland.
Det var et strev å lese boken. Far skrev som nevnt aldri pent. I tillegg er deler av boka skrevet med svært små bokstaver og han benyttet en del fangesjargong og klengenavn, og slår av og til over i tysk. Men etter å ha sittet utover kveldene med lupe, fikk jeg tydet det meste. Likevel trenger dagboka en god del kommentarer for å bli forståelig. Det var selvfølgelig emosjonelt sterkt for meg å lese dagboken, men fars opplevelser var også en liten del av "den store historien", og dette er for viktig til ikke å bli beskrevet.
Jeg har forsøkt å transkribere dagboken så nøyaktig som mulig. Den er som nevnt skrevet i en 7. sans, men en 7. sans for 1943. Far har derfor måttet endre datoene. Dette har han stort sett gjort svært nøyaktig. Hvis det er et ord jeg er i tvil om, er dette markert slik etter ordet: <?>. Ett uforståelig ord er markert med en #, to eller flere ord med ##.
Dagboken, 30.11.1943—13.12.1944
Tirdag. 30. nov.
Aksjonen. Brevene. Rediess taler. Pisser på plassen. Biler til Vestbanen. Tog til Larvik via Kongsberg.
Wilhelm Rediess (1900-1945) var Terbovens høyre hånd og kommanderende SS-general i Norge. Han fikk denne stillingen som belønning for å ha stått for henrettelsen av over 1500 jøder i Preussen. Var ansvarlig for Lebensborn-programmet i Norge. Skjøt seg på Skaugum 8. april 1945.
Studentene fikk ikke med seg stort av talen til Rediess, men de bet seg merke i at de skulle sendes til en spesialleir (Sonderlager) i Tyskland. Onsdag. 1. desember.
Brakkesjefer valgt. Kamerad Due. Ulltepper utleveres. Matrasjonen 400 g. Brød, smør, pålegg (ost, pølse, Sunda)
Det var ingen fengslet student som het Due. Fredag 3. desember
En mann hos tannlegen i Larvik slår ned vakten og rømmer. Vi skal bli behandlet som Verbrecher.
Far fortalte om denne episoden. Han mente at den rømte studenten var involvert i aktivt motstandsarbeide og måtte rømme for ikke å bli avslørt. Jeg har ikke vært i stand til å identifisere ham. ProfessorTore Pryser har gjennomgått Polititidende for desember og januar for meg, uten resultat. Lørdag 4. desember
Røkeforbud. Los. Los.
"Los, los" betyr fort, fort og er kanskje det tyske ordet fangene lærte først. Fangevokterne brukte det hele tiden.
Søndag 5. desember.
Ryggsekker begynner å komme.
Mandag 6. desember.
Bading. Eksamen i Fritt Folk.
Fritt Folk var avisen Nasjonal Samling.
Onsdag 8 desember.
Mørk dag. Opptelling ute i 5 timer, mange blir ropt inn, fordelt i forskj. Værelser. Jeg reddet meg ved å simulere. 300 mann ca. drar. 200 nye kommer fra Berg. Røk igjen.
291 studenter ble sendt til Sennheim i Alsace. (Se kommentar 26. oktober 1944.) Hvorfor disse ble plukket ut, vet vi ikke. Noen av kildene antyder at denne gruppen besto av studenter med særlig "arisk" utseende. Det er også interresant at legestudentene var klart overrepresenterte i denne gruppen. Hver tredje studerte medisin, men det var bare 13 % legestudenter ved universitetet. Lørdag 11. desember.
Storrengjøring
Mandag 13. desember.
Stor optimisme.
Tirsdag 14. desember.
160 mann frigitt. Skriver hjem.
Omlag 1200 studenter ble arrestert. Vi kjenner ikke kriteriene tyskerne brukte for å vurdere hvem som skulle sendes hjem. Onsdag 15. desember.
Foredrag overalt.
Studentene fordrev tiden med å holde foredrag for hverandre, noe de fortsatte med nesten hele fangetiden. Torsdag 16. desember.
75 frigitt.
Fredag 17. desember.
Idrettsleker. 95 reiser.
Lørdag 18. desember.
Kuling. Kaldt.
Søndag 19. desember.
Forhør. Vi gjekker oss opp og svarer farlig og dumt.
Følgende spørsmål gikk igjen i alle avhørene: 1. Er De kongetro? 2. Ønsker De engelsk seier? 3. Hva ville de gjøre i tilfelle av engelsk invasjon? Mandag 20. desember.
Forhøret fortsetter. Eksplosjon på Oslo havn. Håpet om hjemsendelse svakere.
Eksplosjonen inntraff søndag 19. Under lossing av det tyske ammunisjonsskipet Selma på Filipstadkaia i Oslo, eksploderte ca. 1200 tonn militært sprengstoff. 38 nordmenn og ca. 75 tyskere omkom. En katastrofeartet storbrann brøt ut og 405 bygninger ble ødelagt i kaiområdet og boligområdene. Det er fremdeles uklart om dette var en sabotasjeaksjon eller en ulykke. Onsdag 22. desember.
Optelling av effekter. Lov å skrive hjem etter julepakker. Innsamling til skadelidte etter eksplosjonen. Kr 4300. Deltok ikke.
Julaften
– Bading brakkevask og tøyskifte. Jævli! Hvitdukede langbord, smørbrød, julekake, te. Julesanger. Sartor spiller trekkspill. Baldrian felegnikk. Utdeling av pk. Og brev. Sang på gårdsplassen om kvelden. Ny kommandant.
SS-Obersturmführer Sarthor var leirkommandant i Stavern, ”bare amatøren” og en ”snill og edelmodig germaner” i følge Sars og Tranøy. Jeg har ikke kunnet identifisere Baldrian. Studentene dannet kjede og sang ”Deilig er jorden” ved midnatt. Utenfor gjerdet sto de tyske soldatene og gråt. 1 juledag.
Herlig vær. Sen appell. Kakao som Hüpfenkloppfen hadde lovet.
Hüpfenkloppfen (direkte oversatt: hoppeklappe): Kanskje kallenavn på Sarthor. Tirsdag 28. desember.
Rykter om nye løslatelser over nyttår ny optimisme.
Nyttårsaften
Regn <?> Kl. 12 alle på plassen. Jeg tenker på Elsa og hun hever glasset for meg, det lovet hun. Deilig er jorden. Et godt nytt år!?
Søndag 2. januar
Berømmelig morgenapell. Russerne og barskingene. Hüpfen-klopfen raser. Mindreverdighetskompleks. A.B. rydder opp.
I tillegg til de om lag 1200 studentene var det en del russiske krigsfanger i den gamle militærleiren ved Stavern. Mandag 3. Tirsdag 4 januar.
Stille og rolig. Mere drops.
Onsdag 5. januar.
Nytt forhør, overflatisk. Kun enkelte. Jeg gikk gjennom direkte. Øsende regnvær. Pessimisme. Jeg innretter meg på ”lesesalen”.
Fredag 7. januar.
3–4 mann slapp hjem. Kl. 10 apell på gårdsplassen. Gaare: Studenter, rett! Jeg har den ære å meddele dere at i eftermiddag går reisen til Tyskland! Hastverk. Går til Larvik, tog til Oslo. Eksplosjon ved Oslo V. Grønlia, om bord i Donau (10 000) Delt i to.
Arnljot Gaare. Stud. odont. *11.04.1921. Utpekt som studentenes tillitsmann. Etter krigen ble han en sentral person i det odontologiske fagmiljøet. I 1986 overtok han som formann i Misjonsalliansen. Gaare døde i februar 1997. Denne gruppen besto av 353 studenter.
Lørdag 8. januar
Utenfor Nesoddlandet. Surt. Byen der inne, Gud vet når vi ser den igjen. Da skal det bli jubel. Noen sendt til Grini også nu. De tror de skal hjem.
Søndag 9. januar
Ut Oslofjorden. Stille og pent vær. Ser over mot Svenskekysten. Rossbach sovepose av Abeland. Madrasse over og under.
Mandag 10. januar
Om morgenen bys på Gøteborg. Helsingør og –borg forbi danske øyer og Rügen. Swinemünde om kvelden. Legger smøret i et hull i brødet. Stavøstrand stygt brødarbeide. Ng i sløyd.
På reisen nedover var studentene fascinert av hvordan en kunne se lysene i Sverige, mens danskekysten lå blendet og mørk. Tirsdag 11. januar
Om morgenen opp mot Stettin. Forferdelig trist, øde landskap på begge sider av kanalen. Stettin. Fra borde, venter to timer. Franske jernbanevogner. I Stettin om natten. Resultat av bombing sees. Kaldt.
Onsdag 12. januar
Ubehagelig, satt hele natten. 11 mann i 9 manns kupé. A. B. Hans Petter. Om morgenen går det, flatt og stygt. Rykter om Weimar. Ettermiddagen forbi en fangeleir. Lå vekselvis om natten. Jævli! Passerer Leipzig. Nå og da en tysk Dorf. Stemningen skifter fra optimisme til dyp pessimisme. Landskapet dypt deprimerende.
Torsdag 13. januar
Kl. 7 i Weimar. Sidespor, opp gjennom Buchenwald. Lys innover til venstre. Hvor er Sonderlageret? Kl. 8 ut. Piggtråd, hundeglam. Telles, mange inni K.L.B. Ubisch ut. Klippes, tøyet leveres, bekikkes, todes <?> Svovelpøl. Sprøytning. Stripet drakt, tresko. Ab. Til køys ca 230. Block 18. Alf og jeg unter mein Decke. Franjo taler.
Konsentrasjonsleiren Buchenwald ble anlagt på en høyde ca. 10 km nord for Weimar i 1937. Den var en av de største konsentrasjonsleirene, bare Auschwitz og Warszawa hadde flere innsatte. Leiren var i virksomhet helt til den ble befridd av amerikanske styrker 11. april 1945. Leirområdet dekket ca. 1,5 km2, halvparten av dette var selve fangeleiren. I hele denne perioden vokste antall fanger sterkt, noe denne tabellen viser:
| Tidspunkter | Fanger | SS-soldater |
| Januar 1938 | 2 633 | 1 377 |
| Desember 1938 | 11 028 | 2 216 |
| Juli 1944 | 66 609 | 5 727 |
| Januar 1945 | 110 560 | 6 297 |
Buchenwald var ingen utryddelsesleir, de fleste fangene var politiske den første tida. Likevel ble fangene utnyttet som slavearbeidere ved tre viktige arbeidsplasser, steinbruddet og to fabrikker. Deutsche Ausrustungswerke (DAW) var en bedrift som lagde utstyr for SS, alt fra møbler til uniformer. Den hadde filialer i mange konsentrasjonsleire og ved avdelingen i Buchenwald arbeidet ca. 1 400 fanger. I 1935 ble den jødiskeide våpenprodusenten Suhler Simpson-Werk "arifisert". I 1939 fikk virksomheten nytt navn: Wilhelm Gustloff Werke, Nationalsozialistische Industriestiftung, oppkalt etter en sveitsisk "martyr". I 1942 ble det bygget en filial i Buchenwald. 4 500 innsatte arbeidet her. Produksjonen besto primært av geværer, men noen kilder mener det også ble produsert ammunisjon og deler til de nyutviklede rakettvåpnene V-1 og V-2.
De nyankomne fangene gikk alle gjennom samme rituale. Først ble absolutt alt hår på kroppen klippet på en nokså brutal måte. Deretter ble munn og endetarmsåpning undersøkt (med samme spatel for alle fangene) og endelig ble de dyppet i et desinfiserende bad.
Alf er Alf Tveteraas, stud. philol, *09.10.1919. Han var fars beste venn, og da mor og far giftet seg sommeren 1947 var han og kona Signe forlovere. Alf og Signe var naboer med far under studietida i Sverdrupsgate, men de flyttet senere til Fredrikstad hvor Alf underviste ved gymnaset. Han var forfatter til et populært norskverk for gymnaset og flere lokalhistoriske bøker.
Franjo var fløysjef i brakka. Han var fra Lubljane og hadde vært partisan under Tito. Tyskerne hadde torturert ham slik at han hadde mistet stemmen. Franjo prøvde å oppmuntre studentene. Det første han sa til dem var: ”Kameraden, die Russen stehen schon in Polen!” Fredag 14. januar
½ 5 opp, kaffe, brød. Apell. Kalott på hodet. Og en lukt! Utrolig trangt. Sovesalen stengt.
Flere fanger skriver om Buchenwald-lukta; en blanding av røyk fra krematoriepipene, kålrabisuppe, søle, desinfeksjonsvæske og uvaskede kropper. Lørdag 15. januar
Opp ½ 5.Sitter i dvale ved et bord når man har kapret seg en plass. Blå hodebunner. Til sengs ca. kl. 19. Bunnen foreløpig (?) nådd. Finner nytelse i å late vannet. Så fattig kan en sjel bli –
Det var svært dårlig plass i brakka. Det var ikke tillatt å være i sovesalen om dagen, så studentene måtte sitte ved bordet på skift. De som ikke fikk plass, måtte være ute i søla og kulda. Søndag 16. januar
Som før. Opp innen loppespillet som delvis fordriver leden. Drøm om Elsa, hjemkomst, røde netter. Ventetiden, det som redder meg.
Mandag 17. januar
Fotograferes, innlemmes i forbryteralbumet. Ca. 40 000 billeder fra før. Jerngarden, den franske regjering (Leon Blum o.s.v.) her. Fikk stå på apell med 40o. Greiest å få sitte. Beso
<?>
Jerngarden var en politisk organisasjon dannet i Romania i 1927. Den var ultranasjonalistisk, fascistisk og ekstremt anti-semittisk. Dannet samlingsregjering sammen med de militære under ledelse av Ion Antonescu i 1940. Ved årsskiftet 1940/41 sluttet Romania seg til Aksemaktene og tyskerne vurderte utrolig nok Jerngarden til å være så ekstrem at den var en belastning. Jerngarden gjorde et kortvarig kuppforsøk og gjennomførte en pogrom i Bucuresti. (Hvor blant annet jøder ble slaktet på kosher-måten i byens slakterhus.) Jerngarden ble slått ned og en del av dem ble internert i Buchenwald, i en egen leir for spesielle fanger i området hvor SS bodde. Leon Blum (1872–1950), fransk politiker. Statsminister i to perioder på 1930-tallet. Som sosialist og jøde ble han utsatt for sterke angrep fra ytterste høyre. En av de får politikerne som nektet å anerkjenne marskalt Petains Vichy-regime. Ble deportert til Buchenwald i april 1943. Tirsdag 18. januar
Franjo jugoslavisk partisan under Tito. Miro Gery Schusbart sittet inne i 18 <?> år! Vi kan ikke snakke med andre i leiren, karantene. Men Sonderlager? Er vi almindelige Häftlinge?
George Schuchardt hadde vært fange siden han ble arrestert som kommunist i forbindelse med Riksdagsbrannen i 1933 og var blant dem som bygde Buchenwald fra 1937 og utover. I 1944 hadde han stillingen som Blockältester, noe han jo i sannhet måtte være. Han hadde sans for humor, men elleve år i fengsel hadde selvfølgelig gjort ham kynisk. Sonderlager: Cfr. Rediess' tale 30.11.
Onsdag 19. januar
Støvlene våre. Loppeplage, jeg blir ikke bitt. Pipene er heller jævli å se på. Galåsen første på revir, kraftig angina.
Pipene: antagelig krematoriepipene. Selv om Buchenwald ikke var en utrydningsleir, døde mange fanger. Tallene varierer, men det er rimelig å tro at mellom 30 og 55 000 fanger døde i leiren mens den var i drift. Det vil si mellom 15 og 25% av alle fangene som var innom leiren.Øivind Galåsen. Stud. Odont. *01.03.1922 (Han overlevde.)
Revir var
navnet på sykestua i konsentrasjonsleirene. Behandlingen var ikke all verden, sykestuene fungerte ofte primært som en karantenestasjon for å forhindre smittsomme sykdommer. De fleste "legene" var fanger som i sin tid hadde bygget sykestua.Angina: På 1940-tallet ble ordet brukt på halsbetennelse. Torsdag 20. januar
Kålrabisuppe 3 ganger i uken. Ille. Brød ca 500 gr, smør ca 35 gr. Franjo. Morgen gibt’s Marmelade. Jedes eine Leffel! Tisch nie, zowei drei, die andere in den Schlafsaal. Høydepunkt: gjemme unda et halvt brød i lomma til efter apellen. Livsnytelse! Alf og jeg nå og da et stykke av Terjesen.
Sverre Per Terjesen. Stud. Philol. *30.03.1921 ✝30.03.1944 (Buchenwald). Han omtales i andre kilder som svært omtenksom og hyggelig.
Fredag 21. januar
Intet spesielt. To partier i leiren: kommunister og England-venner. Franjo: Richter. Farlig å tone flagg. Berfald i leiren en dag og vil skaffe oss arbeide.
Lørdag 22. januar
Ikke alltid vann til å vaske bollene. To sammen på suppe og kaffe skaller av i bunnen.
Det var dårlig med vann i Buchenwald, og det lille som fantes var helt udrikkelig. Studentene måtte dele spisebolle. Søndag 23. januar
Richter Kameradendiebstahl. Kamp med Franjo. Man weiss wer ich bin. Unter meiner Würde. Richter avskjediget. Han var tannlege og hadde oppsyn med sunnhetstilstanden.
Etter slagsmålet klaget Franjo til leirledelsen. Richter ble sendt til å arbeide i steinbruddet, under de verste forholdene i hele Buchenwald. Mandag 24. januar
Vanlig. Verst ikke å ha noe å lese i. Ute er det surt og jævli.
Onsdag 26. januar
Tull med trebonnene. Ikke tillatt å ha dem på sovesalen. Ikke genser om natten = fluktforsøk.
Torsdag 27. januar
Kommandanten kommer. Vendepunkt. Ikke lenger Häftlinge, freie aber internierte Menschen. SS-kost og røyk. Bare Blockältester beholdt. Inderlager endelig. Forholdet til leiren kan bli vanskelig. Mikkel taler for Franjo. Franjo takker og kysser Mikkel. Blicken holder sin første tale på apellen.
Hermann Pister (1885–1948) var kommandant i Buchenwald fra 1942 til krigens slutt. Han ble dømt til døden etter krigen, men døde av lungebetennelse i fengselet i september 1948. (Fotografiet er fra 1947) George Schuchardt fortsatte som Blockältester. Studentene likte ham etter hvert riktig godt Han viste seg å være en organisator av rang. Da Røde Kors-pakkene begynte å komme, var han en mester i å bytte innholdet med ting studentene trengte. Franjo ble erstattet med SS-Untersachführer Langner. Untersachführer tilsvarer korporal. Fangene kalte ham bare "Schar’n", "Usche" eller "Uscha". (Kjært barn har mange navn!) Han var en typisk SS-underoffiser, og hadde blant annet ansvar for brevsensuren. Etter hvert som studentene fikk Røde Kors-pakker, fikk de muligheter til å bestikke Langner. Blant annet var hans store sorg at han bare hadde båtlue til uniformen. Studentene fikk tusket til seg en skikkelig uniformslue på svartebørsen i leiren, en lue som ble gitt Langner til hans store tilfredshet. At dette også ga studentene et tak på ham, oppdaget han vel først seinere.
Fredag 28. januar
Kosten omtrent som i Stavern. Suppe mandag (grønnsaker) fredag ## potetsalat torsdag. Langperm. Gymnastikk.
Tirsdag 8. februar
Samtaler gjennem gjerdet slutt. Vanskeligheter med Häftingene begynner. Skulle vare i måneder.
Mange av de andre fangene trodde at studentene hadde meldt seg frivillig til SS. Onsdag 9. februar
Får utlevert hva vi vil av sekkene våre. Meget er stjålet. Kameradendiebstahl? Soveposen og rød genser. En del nokså syke i blokken. Aginaen begynner. Første brev skrevet i dag.
Brevene kunne være på maksimalt to sider og ble skrevet på tysk, for at de kunne sensureres. Torsdag 10. februar
Jens Henrik, Johan, jeg, Alf, Heisholdt, Hovden, Birkeland, Edvard, Jerstad
## Bang, Ylverein (Yttreland ?), Iversen, Lenislie (?)
Fredag 11. februar
Morgenapell sløyfes. 6000 franskmenn efter oss har det slett. Tynne klær, utsultede. Mange dør. Transportert forbi til Krematoriet med et ullteppe slengt over.
Torsdag 17. februar
5 epler på mann. Kino Späte liebe. Bekjentskap med horene. Stygge som nøkken mange. Sterk, dårlig parfyme. Dårlig stykke, kaldt og jævli.
Späte Liebe, østerriksk film fra 1943. Regissøren var Gustav Ucicky (1898–1961), som påsto seg å være uekte barn av Gustav Klimt. Under krigen spesialiserte han seg på romantiske komedier med sterke propagandistiske overtoner. Lagde en rekke filmer i Østerrike etter krigen.
I 1942 bestemte Himmler at det skulle opprettes bordeller i ti konsentrasjonsleire som en oppmuntring til særlig hardt arbeidende fanger. Til sammen ble det plukket ut om lag 200 prostituerte i kvinnekonsentrasjonsleiren Ravensbrück. Dette var såkalte ”sosialt mistilpassede” fanger, tyske og polske, ikke jødiske. De fikk løfte om å slippe ut etter seks måneder, et løfte som selvsagt ikke ble holdt. Etter å ha fått rikelig med mat og høyfjellssol i en periode, ble de så sendt til leirene. Jentene kom til Buchenwald 11. juli 1943. Arbeidet ble nøye kontrollert. Hvert besøk kunne vare maksimalt i 15 minutter, bare misjonærstillingen var tillatt. Dette kunne vokterne kontrollere gjennom et kikkehull i veggen. Prisen var ganske lav, to mark. (Til sammenligning: en pakke sigaretter kostet tre mark.) Jentene fikk beholde ¼ av omsetningen selv. Bordellet, kinoen og sykestua lå ved siden av hverandre i leiren. Tyskernes sans for logistikk fornektet seg ikke: de ikke-produktive enhetene ble holdt samlet. Fredag 18. februar
Diskusjon om filmens innhold.
Kinoen i Buchenwald var enkle saker, et plankeskur med svært dårlig lydanlegg. Diskusjonen har nok vært mer et forsøk på å finne ut hva filmen egentlig handlet om, enn en analyse av den som kunstverk. Lørdag 19. februar
Det første dødsfall. Gert Torgersen vært på revir for ørebetennelse, falt om, død noen minutter efter. Gaare: I enhver kamp gives det fall. Gert Torgersen død. Utrolig: Familie hjemme. Trist er det hele.
Søndag 20. februar
Dr. Ohm fra Stavern. Ryktene begynner.
Dr. Ohm hadde vært i Stavern og spilte en viktig rolle i avhørene av studentene. Mandag 21. februar
Ingen nye #
Tirsdag 22. februar
Vi skal flytte til en annen blokk.
Onsdag 23. februar
Block 41. Mugg på sovesalen. En køye til hver mann. Generalundersøkelse. Tidligere sykdommer.
Schuchardt sørget for at de fikk pusset opp blokken. (Se. 30.05.) Boforholdene ble riktig gode. Det eneste negative var at studentene ikke fikk bevege seg utenfor en inngjerdet luftegård på 50*10 meter. Fredag 25. februar
Må synge under mathentingen. Ubehagelig smak av militær. Leirens dom av betydning.
Lørdag 26. februar
Kommandantbesøk. Elling vil ha mer poteter. K. Lover oss godteri til sommeren. Mer røyk.
Tirsdag 7. mars
De første pakker. Guldahl den første. Stor stas og stor misunnelse.
Fra november 1943 fikk Røde Kors etter lange forhandlinger med nazi-myndighetene tillatelse til å sende pakker til de innsatte i konsentrasjonsleirene, men bare hvis de var adressert med navn og oppholdssted. Gjennom systematisk innsamling over tid klarte organisasjonen å samle inn 105 000 navn og sendte ut ca. 1,1 millioner pakker. 
Pakkene ble produserte i mange land. Studentene fikk først de såkalte Danskepakkene, seinere pakker fra Sverige og Sveits. Danskepakkene inneholdt tørrmelk, ovomaltine (et pulver til å røre ut i vann laget av maltekstrakt, egg og kakao, laget første gang i Sveits i 1904), pølse, ost ½ kilosboks med svinekjøtt, sardiner, buljongterninger en kilo sukker, ½ kilo smør og vitaminpiller. Pakkene fra Sverige var på 10 kilo og besto av sjokolade, ost, smør, kjeks og syltetøy. Sveitserpakkene var særlig delikate: hermetikk, en kilo sukker og ½ kilo tørkede aprikoser. Det utrolige er at det tyske postverket klarte å holde disse sendingene i gang nesten helt til krigens siste dager. Det er også mildt sagt forunderlig at pakkene kom hele fram. Av en eller annen grunn hadde de nazistiske myndighetene stor respekt for Røde Kors. Fredag 10. mars
Civile frakker o.s.v. Vi blir studenter igjen.
Mandag 13. mars
Brev no. 3.
Tirsdag 14. mars
Häftlingorkester. Konsert i Kino. Peer-Gynt suite. Wienervalser.
Onsdag 15. mars
Kino, svinekaldt. Tre mann som var syke i Stettin kommer. Langt hår. Wilhelmsen ligger syk igjen. Antagelig tub.
Fredag 17. mars
Rektor ved Jena universitet annonserer forelesninger.
Jena universitet ble grunnlagt i 1558. Rundt 1800 var universitetet ett av de ledende i Europa med lærere som Gottlieb Fichte, G. W. F. Hegel, Friedrich Schelling, Friedrich von Schlegel and Friedrich Schiller. På 30-tallet ble det omskapt til et nasjonalsosialistisk mønsteruniversitet. 
Karl Astel ble født 1898. Han studerte medisin og utmerket seg tidlig som fanatisk nasjonalsosialist og deltok ivrig i gateslagsmål. I 1939 ble han utnevnt til rektor ved Jena universitet, samtidig som han ble SS Obersturmbannführer. Han var en av tysklands ledende rasehygienikere og nøt stor tillit hos Himmler og Hitler. I parentes bemerket var han, som Hitler, fanatisk anti-røyker og innførte totalt røykeforbud ved universitetet 1. mai 1941. 3. april 1945 skjøt han seg i sitt arbeidsværelse. Tittelen på ett av hans hovedverk sier neste alt i sin teutonske pompøsitet: Rassendämmerung und ihre Meisterung durch Geist und Tat als Schicksalsfrage der weißen Völker. Søndag 19. mars
4 studenter fra Aas nå ##. Harham, Haugen, Dahl, Olavsen. Oppstykket reise gjennem Tyskland.
Mandag 20. mars
2 unterrichte. Pedagogikk ved Petersen. Strafferett: Lange
Peter Petersen (1884–1952), professor i pedagogikk, Jena fra 1923. Foreleste om vitenskap i livets tjeneste. Snakket "skandinavisk".
Richard Lange (1906–?), professor i strafferett, Jena. Etter 1949 i Vest-Berlin og Köln. Onsdag 22. mars
Brev og pakker. Psykologi: Sander.
Friedrich Sander (1889–?), professor i psykologi, Jena. 1949–1951 høgskole i Potsdam, 1951–1954 Vest-Berlin og 1954–1958 professor emeritus, Bonn. Torsdag 23. mars
Forelesninger hver uke mandag, tirsdag, torsdag, fredag. Proffene fra Jena til Weimar, blir hentet i bil.
Fredag 24. mars
Biologi.
Gerard Herberer (1901–1973), professor i allmenn og menneskelig avstamningslære, allmenn biologi og antropgeni, Jena. Fra 1949 Universitet i Göttingen. Mandag 27. mars
Böhm. 3 ½ time i trekk. Populært å sitte bak og lese eller sove bak pianoet.
Max Hildebert Böhm (1891–?), etnososiolog og raseteoretiker, Jena (1933–1945) 1945–1958 professor i Göttingen. Tirsdag 28. mars
Lange.
Onsdag 29. mars
Kino, med damer
Torsdag 30. mars
Terjesen død. Lå i første etasje ved siden av meg. Meldte seg selv. Forelsket i en pionolærerinne. Yngvar, hans venn, fikk henne. Scener mellem de tre. T meldte seg frivillig, tragisk. Rart platonisk vennskap mellem Yngvar og T. Moren enke, gift på nytt, dårlig forhold mellem T. og den nye.
Se kommentar 20. januar.
Fredag 31. mars
Biologi
Mandag 3. april
Angina
Skjær Torsdag 6. april
Altnordische Schriften. Kummer.
Påskedag Strålende vær
Tirsdag 11. april
Petersen
Onsdag 12. april
Musik und Rasse. Dosent Nåden
Otto zur Nedden (1902–?), sjefsdramaturg ved Nasjonalteateret i Weimar og professor i musikk og teatervitenskap, Jena. Freelancer i Vest-Tyskland etter krigen. Foreleste om musikk og rase, med musikkeksempler. Sitat fra forelesningen: "De tre tyske romantikerne er Schubert, Schuman og jøden Mendelsohn. Den siste kan vi unnvære."
Torsdag 13. april
Brev no. 5.
Fredag 14. april
Vitaminer ##
Søndag 16. april
Vårvær 19o kl 2200
Mandag 17. april
13 pakker fra Sverige – Steenstrup.
Onsdag 19. april
Danskepakker. Kleist av Wescher
Karl Wesler (1890–1950), professor i tysk filologi og "Volkskunde", Jena.
Mandag 24. april
Loppekommando med sprøyte igjen. Politische Geographie. ”Grossraumsbildung” Schultze
Joachim Heinrich Schultze (1903–?) professor i geografi, Jena (1937–1956). Rømte til Vest-Berlin i 1956. Tirsdag 25. april
Schulze. Wisseschaft im Geiste des Leben
Onsdag 26. april
Bråk i block 19. En av de frivillige SS, en kjempe, besøkte en hore. Så ble han slått nesten i stykker av to SS, sto med håndjern sammen med kameratene ved porten da vi gikk på Unterricht. det blødde i drypp fra nesen. Dårlig humør, det regner dessuten. Trist Horen klippet snau under gråt og jammer.
Fredag 28. april
Pakkerekord. 27 sekker småpakker 6te brev. Kleist
Studentene fikk ofte så mange pakker at de ikke klarte å spise alt. De ga så mye de kunne til andre fanger, særlig barna. Som denne tabellen fra 30.12.1944 viser, var det svært mange barn i leiren:| Tilsammen | >20 | 20-30 | 30-40 | 40-50 | 50-60 | 60-70 | <70 |
| 63 048 | 23 085 | 17 380 | 9 842 | 7 933 | 4 131 | 651 | 25 |
| 37% | 28% | 16% | 13% | 7% | 1% |
Tirsdag 2. mai
Schulze
Onsdag 3. mai
resten ut av ryggsekkene
Friedrich Sander hadde forelesning denne dagen, en forelesning far fortalte om seinere. Sander hadde delt ut et ark med noen få streker på, og studentene skulle tegne ut fra de assosiasjonene de fikk. I følge far tegnet alle jenter i en eller annen form, med ett unntak: En student tegnet et gravkammer! Kanskje det var denne tegningen av medisinerstudenten Knut Hatteland: 
Lørdag 6. mai
For første gang. Blocken underholder.
30 av studentene hadde dannet et sangkor, repertoaret var vesentlig norsk, men inneholdt også noen franske sanger, som vakte begeistring hos de andre fangene. Far deltok neppe, han hadde et heller anstrengt forhold til sang. Mandag 8. mai
Fysikalsk kjemi. Benewitz
Kurt Bennewitz (1896–?), leder for institutt for fysikalsk kjemi, Jena. Fra 1947 Universitetet i Würzburg. Tirsdag 9. mai
Økonomi. Gabriel – flott, høy, engelsk
Siegfried Ludwig Lorenz Gabriel (1907–?), professor i bedriftskunnskap og sosialvitenskap, Jena. Onsdag 10. mai
Ved organisasjon av Blocken musikk utenfor Block 41
Torsdag 11. mai
1200 kg salt sild fra sjømannskirk i Hamburg. Volkskunde
Fredag 12. mai
Allierte fly.
Lørdag 13. mai
8 timer i gartneriet pr. uke. Begynner mandag
Søndag 14. mai
no. 7.
Mandag 15. mai
fra Berlin en militær og en civil. Vi skal kanskje flyttes
Tirsdag 16. mai
Gabriel
Onsdag 17. mai
50 mann på en gulrotseng. ## Konsert utenfra p.g.a. dagen. (Blocken organiseres) Vår lyrikkaften på D (Franz <?> leder) avbrutt.
Torsdag 18. mai
å ha noe i gjerdet svl. Londertan <?>
Fredag 19. mai
Danskepakke no. 2 Skjermbildefotografi. Schar’n på permisjon be dep. Ferie med Ola for oss
Ola var kallenavnet på en SS-soldat som assisterte Langner i det daglige arbeidet. En nokså snill og naiv bondegutt som hadde havnet i SS og unntatt fronttjeneste fordi alle brødrene hans hadde falt på Østfronten. Lørdag 20. mai
Hans Petter Dahl berserkgang på revir
Søndag 21. mai
Veining. Tyde!
Mandag 22. mai
Iver. Økonomi.
Tirsdag 23. mai
Kaldt. 120 Schweizerpakker. Fysikalsk kjemi.
Fredag 26. mai
Økonomen Preisler innrømmer litt av hvert.
Erich Preiser (1900–?), professor i bedriftskunnskap og sosialvitenskap, Jena. 1947–1956 Heidelberg, så München. Søndag 28. mai
Ytre allierte flystyrker
Mandag 29. mai
brev nr. 8. Meget hett. Rådet dannes på gr. av ## uenighet.
Etter hvert som de fikk det bedre, begynte studentene å bli bekymret over at ledelsen deres ikke var demokratisk valg. Lederen, Gaare, var blit utpekt av tyskerne i Stavern, rett og slett fordi han snakket godt tysk. Nå valgte studentene et råd som besto av en leder og en representant for hver av de fire fløyene i blokk 41. Gaare ble valgt som leder, og Knut Erik Tranøy, senere professor i filosofi, ble representant for en av fløyene. De andre vet jeg ikke navnet på. Dette systemet fungerte til alles tilfredsstillelse i følge Tranøy. Det ble mye bedre system på kommunikasjonen mellom leirledelse og studenter, og alle ryktene kunne vurderes på en god måte. Tirsdag 30. mai
Stor oppussing. Veggene malt. 30o i skyggen. Kjemi.
Onsdag 31. mai
Musikk. Økonomi ved Preisler. Barbereren avskjed i nåde – leger mi tresko
Otto zur Nedden, forelesning med musikkeksempler. Grosse Meister der deutschen Musik. Lørdag 3. juni
Turnapparater. Ca. 250 bind bøker
Mandag 5. juni
vaksine mot skarlagen, meget # Rouen falt!
Ryktet om Rouens fall var jo falskt.
Tirsdag 6. juni
1230 ble i køya. Alf: Landgang i Frankrike. Schar’n fra perm.
Dette var jo D-dagen. Utrolig at de norske fangen fikk greie på invasjonen bare seks timer etter de første allierte styrkene vasset i land på strendene i Normandie. Torsdag 8. juni
Lange
Fredag 9. juni
Storbesøk. Vi skal til den andre # 100 av gangen.
De andre: Studentene i Sennheim. Det er mulig at de opprinnelige planene var at alle skulle til Sennheim, men at det ikke var plass der i første omgang. Lørdag 10. juni
nye frisører
Mandag 12. juni
danskepakke no. 3.
Tirsdag 13. juni
Gabriel
Onsdag 14. juni
Sturmbannf prof Paulsen Skjema med fag o.s.v. Studier i Tyskland?
SS-Obersturmbannführer Professor Paulsen ankom fra Berlin. Studentene måtte fulle ut et skjeme. De ble forhørt om sin bakgrunn, og noen ble spurt om de var villige til å studere i Tyskland. Torsdag 15. juni
mange Schweizerpakker
Fredag 16. juni
V.I.
Lørdag 17. juni
Svenskepakker. Billers
Studentene mottok hele 350 pakker á 12 kilo, dvs. 4,2 tonn med mat! Søndag 18. juni
H.8. Dabe. +. Meget difteri i Block 41. Gebisch
Tirsdag 20. juni
Timianskjæring i dag. Står på hendene og får vondt i ryggen
Onsdag 21. juni
Musik. Bismarch-filh. Veining 68 kg! Lange
Far var 1.72 høy, så dette skulle bli en Body-mass-index på omlag 22. Jeg tror ikke han veide mer noen gang, men så var jo disse Røde Korspakkene også rene kaloribombene. St. Hans Fredag 23. juni
Veldig kaldt. # i vinterfrakk. Russerne begynner offensiv
Lørdag 24. juni
Maleren Fritz løslates etter 7 år. Til ## Fronten? Glad allikevel
Søndag 25. juni
#
Mandag 26. juni
## gymnastikk
Tirsdag 27. juni
Nye regler ved flyalarm, vi står opp midt på natten
Torsdag 29. juni
Lange. No. 10.
Fredag 30. juni
Bridgeturnering
Bridge var kanskje den mest populære aktiviteten blant studentene.
Denne tegningen av Kåre Øyjord viser fra venstre
Otternes, Sydnes, Sørgård og Henning Mathiesen Tirsdag 4. juli
Liste over de 120.
117 studenter reise til Sennheim 7. juni, under ledelse av Langner. Onsdag 5. juli
Raselære av rektor. Germanium. Propaganda. De reiser. Drill i 7 går’n av Schar’n. <?>
Rektor Aster foreleste om infeksjonssykdommer, men tydligvis i et raseperspektiv. Dette var vel siste forelesning for studentene i Buchenwald. Torsdag 6. juli
Dårlige øyne. Briller.
Tirsdag 11. juli
Kaldt. Igjen
Onsdag 12. juli
Schar'n fra Sennheim
Torsdag 13. juli
Ny, streng dagsorden. Gymn. 2 g. Daglig. Obligatorisk sang.
Fredag 14. juli
no. 11
Lørdag 15. juli
meget ringtennis. Vondt i ryggen
Mandag 17. juli
Tyske militærsanger. Veldig prop. Edelweiss.
Tirsdag 18. juli
Schar'n sinna.
Torsdag 20. juli
Danskepakker. Fanger rømt. Allierte flystyrker
Se 13.09. Fredag 21. juli
Attentat mot Hitler
Attentatet fant sted kl. 12:40 dagen før. Hitler holdt radiotale samme kveld for å forhindre rykter om at han var død. Lørdag 22. juli
Geburtsdag –kaker
Fars fødselsdag. Mandag 24. juli
veiing
Tirsdag 25. juli
nye poteter. Veskene utdelt med brev og fotografi!
Onsdag 26. juli
Kino
Torsdag 27. juli
Svenskepakker 12 kg.
Fredag 28. juli
Allierte fly. ca Behandling på revir. Willy aldris. Greven (polsk)
Lørdag 29. juli
flystyrker. Orkesteret
Søndag 30. juli
no. 12. Pærer.
Mandag 31. juli
Svendsen kommer! Schar’n sensurerer selv.
Torsdag 3. august
Tyrkia bryter forbindelsen. Rottene forlater det synkende skip (Schar’n)
Tyrkia brøt både de diplomatiske og handelsmessige forbindelsene med Tyskland 2. august. Det er ganske oppsiktsvekkende at en SS-offiser omtaler Tyskland som et synkende skip allerede i august 1944. Fredag 4. august
Sild, klippfisk.
Denne forsendelsen kom fra sjømannskirken i Hamburg Mandag 7. august
Sild.
Onsdag 9. august
Mange, nye franskmenn fra 2½ år til oldinger. no. 75 000 nå.
Torsdag 11. august
Ola på ferie. Innhøstning. Kino.
En av de få gangene det ble tull med datoen. Lørdag 12. august
Danskepakker no. 5. SS beslaglegger resten av silda.
Dette er eneste gang SS beslaglegger forsendelse til studentene. Kankje fordi den ikke kom fra Røde Kors? Søndag 13. august
no. 13.
Onsdag 16. august
Ny landgang svart dag for Shar’n. B-fly 3 dagers # 1 fly skutt ned
Torsdag 17. august
reise en av de nærmeste dager.
Fredag 18. august
Pærer.
Lørdag 19. august
2 mann hengt for sabotasje. Veier 66 kg.
Søndag 20. august
20 Polakker, nå 83.000 380
Tirsdag 22. august
Elsas geburtsdag. Går i kvellingen og drømmer om gårdsplass – tenker på hva hun vel gjør nå – og nå – og nå.
Onsdag 23. august
Kino kl. 7½.
Tordag 24. august
Buchenwald bombet!
<Bak i boka skrevet følgende:>
Torsdag 24. august
Flyalarm like efter middag. Vertikal røk # Pang! # og smell. Sølen rød bak den fremveltende røken. Ryggsekken borte. Hjelpearbeid. ## D.A.W. siden vekk. Gustlen-werk vekk. Jordarbeid. Stenbruddet. Jerngarden. Datter av Victor-Emanuel amputerte ene armen. Thälman (skutt!) Privat revier. Vannet borte. Amputasjon uten bedøvelse. Lokk i hodet for byll. Han skrek mon Dieu! Mon Dieu! Hele natten. Døde efter noen dager.
Bombetoktet ble utført av det amerikanske Eight Air Force. Til sammen 129 fly slapp 300 tonn med bomber. Det var et presisjonsangrep: De to fabrikkene, steinbruddet og SS-leiren ble truffet, men ikke selve fangeleiren. Imidlertid var jo mange fanger på arbeid. Blant fangene døde 384, mens omlag 600 ble såret. De tilsvarende tallene for SS var 80 og 240. De norske studentene gjorde en stor humanitær innsats i forbindelse med angrepet. Dette omfattet førstehjelp, men de ryddet også en del av blokken sin, slik at den kunne brukes til en provisorisk sykestue. Mange av studentene var jo neste ferdig utdannede leger. 
Mafalda Maria Elisabetta Anna Romana of Savoy (f. 1902) var datter av Victor Emanuel III av Italia. Hun giftet seg i 1925 med Fyrst Filip av Hessen, som var overbevist nazist. I 1943 falt hun i unåde hos Hitler og ble arrestert. I Buchenwald satt hun i særleiren for prominente fanger innenfor SS-området. Dette var årsaken til at hun ble såret. Ernst Thälmann (f. 1885) var leder av det tyske kommunistpartiet og ble arrestert i april 1933. Han ble henrettet utenfor krematoriet i Buchenwald 18. august. Tyskerne prøvde å spre rykte om at han hadde omkommet i bombeangrepet. Søndag 27. august
Paris tatt.
Byen ble frigjort av de allierte 25. august. Mandag 28. august
Uvær gj. Sn. Alder 24,5 år, 32% sveiner. Debutalder 18,2 Jerngarden reiser frivillig.
Studentene hadde i begynnelsen av august lest om Oslo-jentenes tvilsomme moral, noe som særlig skyldtes "kjellerfestene" som var populære. De bestemete seg for å undersøke hva slags seksuelle erfaringer de selv hadde. (Husk, dette er lenge før Kinsey-rapporten.) 240 besvarte det anonyme spørreskjemaet og resultatet var som følger: 32% hadde ikke debuterst seksuelt og gjennomsnittsalderen for første samleie var 24,5 år (gjennomsnittsalderen for studentene var 26 år.) Apeland, som skriver om dette i sin dagbok, legger lakonisk til : "Ganske oppsiktsvekkende resultater. Etter snakket å dømme skulle en tro at alle var svært seksuelt erfarne".
Tirsdag 29. august
Prinsessen døde på horehuset i Buchenwald, pleiet av professionelle horer.
Onsdag 30. august
no. 14.
Torsdag 31. august
Kjøligere.
Fredag 1. september
Häflingstod. 5 årsdagen.
Det var vel fem år siden far ble immatrikulert. Lørdag 2. september
Fest. Block'n #
Søndag 3. september
Fiveland
Mandag 4. september
kaldt. 300 Schweizerpakker. Schesterfield, #
Tirsdag 5. september
##
Onsdag 6. september
300 Schw. til. ##
Det var hele 340 pakker, dvs. nesten 3,5 tonn med mat! Torsdag 7. september
Norsk igjen
Fredag 8. september
”Bare” 144 svenskepakker.
Lørdag 9. september
4 norske jenter til leiren?
Søndag 10. september
bad kl. 6.
Tirsdag 12. september
620 danskepakker, 100 svenske 100 par støvler.
Onsdag 13. september
Den gjennem kloakken rømte fange (20-7) hengt på apellplassen.
Torsdag 14. september
engelskmennene
Fredag 15. september
no. 15
epler
Søndag 17. september
Svingkonsert i Tsjekkerblokken
Onsdag 20. september
Veining 64,5! Pirket positiv. Dagbok etter Jønsber.
Torsdag 21. september
8 lik på 48 timer. Stokstad falt fra øverste køye med hodet ned. Lå bevisstløs mange timer. Sendt på revier. Takk for hjelpen: Tschekkisk strykekvartett på A: Hayden, Schumann, Grieg, Dvorak, Deitig
Fredag 22. september
Stokstad bevisstløs fremdeles. Kjos savner klokke. Block’n anstiller efterforskning. Lagerschütz, ekstra SS-mann, Kvenie finner angivelig uret for at ikke häftlingene skal bli kastet ut. 2 brev fra Elsa!
Lørdag 23. september
Kjæresten min, måtte jeg aldri være slem mot deg. Jeg kjeder meg.
Søndag 24. september
S. Bevisstløs igjen. Sjaber: nese, ører, hals,rygg – ringtennis med Alf mot Løken Birk 6–1, 2–6, 13–11. Bad efterpå. Lå om kvellen, Alf og jeg oppfrisker gamle ting.
Mandag 25. september
Stavernstemning. Stemningen svinger fra den ene til den andre side. En umulig avgjørelse som må avgjøres. Utsettelse med svar til i morgen. Møte på A-fløyen. Stavem dumme uttalelser. Sarnü <?> neste på A og C.
Leirledelsen informerte studentene om at Aftenposten hadde hatt en artikkel om bombingen av Buchenwald hvor det ble opplyst at mange fanger var drept i "det rene blobad". Studentene ble oppfordret til å skrive et åpent brev til avisen som bekreftet dette. De kunne jo skrive som sant var, at de fleste bombene var falt utenfor selve leirområdet, men de kunne jo ikke vite om brevet ville bli offentliggjort i denne formen. Studentene klarte ikke å avgjøre hva de skulle gjøre. Hvis de nektet, kunne dette også føre til represalier. De ble enige om å utsette avgjørelsen til neste dag.
Tirsdag 26. september
Opp kl. 6. H.A: Als # nieste wünsche wir uns <?> mich <?> Aussprunden über offentliche Fragen ausergebare. Stort flertall. Usche: Sehr gut, der Fall ist erledigt. Edvard 30 år Stor fest, avslutn.: Alle Mopse beissen – Aus.
Avstemning: Det ble stort flertall mot å skrive et åpent brev, med begrunnelse at studentene ikke ville uttale seg om offentlige spørsmål. Det var også sinnsyke fanger i Buchenwald, 150 bodde i en brakke i Kleinlager. En av disse snek seg ofte ut og sang "Alle Mopse beissen" for studentene, som stakk til ham mat.
Torsdag 27. september
Alle tiders svenskepakker, ca 10 kilo. 2 nordmenn kommer til leiren. Ca 400 Wermachtfolk til leiren Kleinlager.
Fredag 28. september
400 danske politimenn ankommet. Beholder hår og sko. Fine uniformer. De kom nesten i alt 1500. Skal de interneres? Foreløpig 2 blokker i Kleinlager.
Rundt 2000 danske politifolk ble arrestert 17. september og sendt til Buchenwald via Neuengamme og Stutthof. De fikk hjelp, så langt det var mulig, av studentene den første tiden.Brakkene i Kleinlager var standard staller, dimensjonert for 50 hester. Det var tre køyer i høyden, og det var ikke uvanlig at over 1000 fanger ble stuet inn i disse brakkene. Lørdag 29. september
I alt 1480 dansker ankommet. Innsamling av mat. Stokstad tror han er Stukas-flyver, falt ned over vestfronten. no 16
Søndag 1. oktober Brev fra Elsa. Danske død av sukkerslag. Alf: jeg vil hjem til jenta mi, jeg!
Torsdag. 5. oktober
400 nye dansker. Mogens fødselsdag. Collet Vogt – mesterlig.
Lørdag 7. oktober
Ungarer (☼) spiller fiolin. Humoreske av Dvorak. Et fint, følsomt ansikt. 23 år, virtuos. Slapp grillen ”Hovudlauser”.
Fiolinisten het Laci Nadelstecher. Han var nok jøde og overlevde neppe oppholdet i Buchenwald. Jeg har i hvert fall ikke vært i stand til å oppspore ham på nettet. Mandag 9. oktober
Alf 25 år. Stor fest med taler og vakre ord.
Far skrev et diktet til fødselsdagen, jeg gjengir de to første og de to siste strofene:Det skulle vært fest i vårt kjære Parnass, Med alt hva en vingyllen rus formår, Det skulle vært smil over hevede glass, Silke og blonde hår –
Det var ikke akkurat vin det ble, Ikke musikk som du vel hadde tenkt, Det hele ble grått og en smule forvrengt: Buchenwald, piggtrådgård, Flügel C.
[...]
Et fjerdedels sekel –, vi stanser og ser: Årene rinner i sand – Hvor kommer de fra? – og hvor går de hen –? Snart er vi gamle, vemodige menn.
Fjern ligger landet med vidder og vann, Solskyer ser vi drive – Kom la oss vidne i solers brand: Herregud venner, Livet –!
Tirsdag 10. oktober
Brev fra mor, sterkt deprimert. Hun mener Gudrun var for ung – . Og vi?
Jeg tror Gudrun var en kusine av far. Onsdag 13. oktober
<11> Kino. Har en hund i K.LB det som et menneske på Mysen?
Fredag 15. oktober
<13> Bloms filosofiske system.
Lørdag 14. oktober
Uscha 20 mann quar Paketenholen! Noen få kom. Und P. Fliegel austrehen! Vi står til han kommer igjen. Avlopping 2 timers konsert i leiren. 40 manns orkester, Kriegskonferancier. LA. 1 tilstede med Bella. En polka får sin uroppførelse av en todiecker viet de norske studenter!
Søndag 15. oktober
No. 17
Fredag 20. oktober
Vi skal reise til Sennheim! Danskene (og hollenderne?) skal også. Block’n får no. 17. Kommer vi unda bomber, går det vel – Men 2–3 mil fra fronten? Kanontorden?
Lørdag 21. oktober
Brev fra Elsa! Kanskje lenge til neste gang. Steenstrup tæring, han som var den friskeste –. Underholdning på kinoen. Russiske krigsfangers program – verdig avslutning.
Peter Chr. Steenstrup. Stud. (?) * 06.12.1920. Sendt hjem til Norge fra Sennheim 14.11.1944. Det var 65 av de sykeste fangene som ble sendt med denne transporten. Søndag 22. oktober
Vi venter.
Mandag 23. oktober
Gjennom porten 1145. jedoch eine frohes Lied #? Ola: Ich fahre mit den Juleiss! <?> Ned gjennem Buchenwalds gule løv. Hyggelig å være utenfor piggtråden igjen. Weimar 1430 til kl. 6. Ingen søvn i kuvogna. Vi reiser langt om natten.
Denne transporten bestod av 235 studenter. Tirsdag 26. oktober
<24> Forbi Fulda, det første Münster. Tåket, håper det går bra. Over Rhinen? Hanau. Frankfurt – hus på hus i ruiner, intet spart. Darmstadt likeledes. Brev fra mor. Røde kors-suppe. Soldater uten håp, de ville bytte med oss.
Onsdag 25. oktober
På en eller annen måte befinner vi oss øst for Freiburg! I Mannheim hadde det tre dager før vært 2000 fly! Nå forvarsel (!)
Torsdag 26. oktober
Om natten over Rhinen. Mülhausen – stilt, ingen mitraljøser. Fremme kl. 7 morgen. Alle de andre gruer for uniformen, arbeidet og de beryktede Tiefangriff.
Sennheim heter i dag Cerney og en en av de vakre landsbyene i Alsace, midt i vinmarkene. Studentene var forlagt i et tidligere asyl i St. Andreas like utenfor sentrum. Det fungerte nå som opplæringsleir for friville SS-soldater fra hele Europa. Studentene ble utsatt for strenge forsøk på indoktrinering. Blant annet skulle de bære SS-uniformer. Dette nektet de, og etter mye motstand fra leirledelsen fikk de lov til å fjerne alle distinksjonene fra uniformene.Tiefangriff er antagelig angrep av allierte Tiefflieger: jagerfly som fløy lavt og pepret bakken med mitraljøser. Fredag 27. oktober
Brev hjem. Fikk senger. Bar innbo fra brakke til brakke. Dr. Ohm til leiren, kan han # til K.L.B? Tale av Goebbels i kinoen. Oberst f. Wilde taler: Kirkenes er rømmet.
Dr. Ohm: se 20.02.
Obersturmbannführer Joachim Wilde var sjef for studentenes i Sennheim. Han var ung, født i 1921, var med i Hitlerjugend og ble tidlig overbevist nazist. Han hadde mistet en arm under tjeneste på Østfronten, fått Jernkorset og ble trukket ut av aktiv krigstjeneste. Han var nok en naiv sjel: hans høyeste ønske var å omskape studentene til gode nasjonalsosialister og føre den oppover Karl Johan mens han red i spissen på en hvit ganger! Studentene omtalte ham som ”lillegutt”. Noen kilder mener han var i Oslo før aksjonen mot Universitetet. Følgelig kan han ha vært med i planleggingen av en aksjon mot studentene.Tyskerne satte fyr på Kirkenes 21. oktober og rømte byene den 26. Lørdag 28. oktober
Mer bæring. # ”Sackhose” Sverre Ullnæss plaurit O. St. f. W. skyter.
O. St. f. W.: Wilde. Han hadde montert et gammelt maskingevær på en verandaen i kasernen og fyrte løs på de allierte bombeflyene – alltid uten resultat. Søndag 29. oktober
Spaserer i leiren. Lærer å hilse. Jagerfly styrtes ned av luftvernilden. Brev til Elsa. Mathis: Jeg er verdens nordligste student – hva er du?
Mathis: Henning Mathiesen. Stud. med. *12.03.1917. Min svigerfar Mandag 30. oktober
Opp ½ 6. Bærer uniformer o.s.v. Gelobt sei was hart macht” (Nietsche) Leser ”Nevroser” av Scheldrup.
Gelobt sei was hart macht (Lovet være det som gjør oss harde) er fra Also sprach Zarathustra. Del 3, Der Wanderer Tirsdag 31. oktober
Fotograferes. En Ubergruppenführer snakker om bosjevismen og vil samarbeide med England. Kantine med Lysaker, slapp unda arbeide, leste Skavlan.
Onsdag 1. november
Form. arbeidet splittergraben. Tiefangriff retning Mülh. Bomber over Mülh.? Kamptorden. Efterm. Gusthof foreleser <?> frivillige som ror. Hvitt brød med syltetøy. Kantinen, vin første gang.
Far fortalte om graving av panserverngrøfter da de satt i Sennheim. Kanskje dette er det kryptiske splittergraben. Torsdag 2. november
Regn, lemper kull. Fri eftm. Påbudt søvn (NB!) Kantine med #, bare øl.
Fredag 3. november
F. Skyttergraver ved Taner. E. Andre siden av Sennheim, renser barakker. Den rødhårete Gilbert. Kino: der Fall dr. Crippens.
Der Fall dr. Crippens må være Dr. Crippen an Bord. Kriminalfilm fra 1942 basert usedvanlig løst på historien om den engelske konemorderen dr. Crippen. Regissøren var Erich Engels (1889—1971) en av de mange tyske regissørene som produserte film under det tredje riket, blant annet med en film som forsvarte dødsstraff, In Namen des Volkes (1939) og en klart antikommunistisk film, Die Goldene Spinne (1943). Han må ha falt i dr. Goebbel's smak, flere av filmene hans ble vurdert i kategorien "staatspolitisch wertvoll".
Lørdag 4. november
F. Gusthof. Foreleser ## igjen. E. Høyballer lesses. kl. 4 kantinen, øl, wir deriecken uns.
Søndag 5. . november
Opp ½ 7 kald avrivning 8 kjøkkentjeneste til ½ 3. Frakker. Brevskrivning.
Mandag 6. november
Legeundersøkelse for # og #. Leser kulturhistorie: E. Geldtsei <?> I silende regn østover retning Mülhausen på vedsanking.
Tirsdag 7. . november
Regn. Rydder på loftet. E. Losser poteter, først ned i en kjeller, så fra jernbanevogner. Gelobt sei – hva ville mor sagt? – helt våt.
Onsdag 8. . november
Regn stadig. Skal vi ut i våte klær? Dog nei: F, kjelleren. E, fri for å tørke klærne. Hvem kan spille slagverk, klaver? Enda ingen fyring, kaldt. Wilde: some days arbeide, nattarbeide. Ugland går løs på Tias med kniv, hugger ham i hodet. Nervene høyspent. De innfødte venter gjennombrudd i Vogeserne?
Torsdag 9. . november
Stiller i sko, fri. Bare Alberte. E. sner og lyner. Blir # senere, lesser poteter på stasjonen. Dårlig blending, lyset blir tatt.
Fredag 10. november
F. fri, dårlige sko: Alberte. E. Lesser på vogn til Bitscweiler. Kantine ½ 4 for å drikke. Maria har lausonga og syfiles. Brakkesjef for 4 frivillig!
Det var mye sang blant studentene i Sennheim. En del av disse var av nokså tvilsom karakter. Visen om Maria hørte utvilsomt til siste kategori. Lørdag 11. november
F. Splittergraben ved kjøkkenet E. Fri, småjobber. 500 danskepakker. 250 svenske-. Foreløpig ¼ sv. på hver. Skal vi selv disponere over våre pakker. Drillichjakker. Fri, skriver brev, leser ##
Søndag 12. november
Skarperud epler fra Hartviksen- Pakke hjemmefra
Mandag 13. november
Uschn Küchel: Kulturdreck aus Norden! F. Splittergraben i snøføyk og kapper. E. splittergraben. Tjenesten i Küche 1 beskyldes for å ha lagt stener i potetkjelen og stjålet kniver. For retten.
Dreck: Dritt Tirsdag 14. november
F. Splitter, regn og sludd. E. Kølavogn. 66 syke reiser. Gelobt sei. Hvordan vil Elsa ta det? Kantine med Skaperud. Epler fra tante.
Onsdag 15. november
F. bærer skap. E. spyler poteter med brannslange. Grisejobb. Rykter om nye lister. Universitetet ville være bra.
Torsdag 16. november
Poteter igjen. En 40–50 mann til Freiburg og Heidelberg. E. Pakke hjemmefra og til Alf med epler og honning. Vi # mot difteri.
Fredag 17. november
Küche 3. Stor aktivitet i luften og ved fronten om natten tordner det alt i ett. Brev fra Elsa og Prikken. Skofter kino.
Prikken: Erik Waagen, en studiekamerat. Lørdag 18. november
Poteter. Brev fra mor.
Søndag 19. november
Wo liegt der #? En soldat i hjelm. Dansk frivillig: gjennembrudd Belford. Wilde til Oberfürer ½ 5. Bevepnet vakt. Küche 3. Flyaktivitet. Høfer reiser. Klesappell, 10 # på alle.
Mandag 20. november
Om natten låner tyskerne alle ryggsekkene våre. Speiss’n tatt på senga, rasende. Tiefleggre, lastebil i brann på veien til Tanes. Schreibstüte evakueres. Uvær. Klarner opp. Vi pakker. Panservogner ved Mülhausen. Storm med tiltagende måne, varmt.
<Bak i boka>
Mandag 20. november
Speiss’n: Vielleich erreichen wir es doch nicht und wenn wir laufen.
Tirsdag 21. november
De fra Bur <?> kommer med gevær ## Ingen marsordre. 5 mil (?) # Vi venter Speiss Ladellose Jegerangriffe. Kl. 2. geht’s los. Overskyet kl 3 ab. Fint vær, men ingen flyvere. 2,5 mil på 6 timer. Sårbent. Sûlz. En slags sykehus #.
Det var 492 stykker som dro. Tyveriet av ryggsekkene førte til at studentene bare kunne få med seg noen få av eiendelene sine, som de bar med seg i bylter.
SS-vaktene hadde drukket seg fulle, og ventet seg vel angrep når som helst.
Ukrainerne hadde meldt seg frivillig til tjeneste i Wehrmacht. De ble sett på som særlig upålitelige, og noen kilder mener at de hadde stått bak tyveriet av ryggsekkene.
<Bak i boka> Med panserfaust på knærne og flasker på bordet. Kjøkken#: Seit vier Uhr sind wir # esselt! (?) Er broene over Rhinen sprengt? De ukrainiske vaktene klapper på skuldrene og sier: Kamerad, Kamerad!
Onsdag 22. november
Marsjklare kl. 12. K 3 avmarsj. Over Rhinen kl 2 natt, regn og sur vind, ferje. Breisach m låve. Gelobt sei. 2,5 mil.
<Bak i boka>
Speiss’n: dagsmålet må nås! En del # igjen. Må vi over Rhinen i natt? 3 mil! Rykte: Breisach tatt av panser, der skal vi over!
Torsdag 23. november
Regn. # på en Bierstube (5 flasker) Inndeling av 2 store arbeidsgrupper. Håvestrand Løten blant de syke Det hele # en foreløpig anordning. Deg <?> chaune. Forbudt å gå i byen. Kochgeschierr med to Klaus < ?> etter øl. Wie viel kostet es? 2 Mark!
Størrelsen på de forskjellige gruppene er vanskelig å fastslå nøyaktig. Det virker som om ca. 100 syke dro til en by som het Bischoffingen allerede 21. november. Av de andre dro 170 mot Freiburg og ca. 200 til Burkheim. Fredag 24. november
Rede til avmarsj Freiburg kl. 1. Drar 7, fremme i Oberrinsingen 9:15.
9 km. Delt i låvelag.
<Bak i boka>
Rykter om Mülhausen og Strassburg. Skal vi til Rehl til fesjebygging? Ukrainerne tatt tre ganger for tyveri.
Lørdag 25. november
Våkner med hanegal, snadring fra ender, # og all slags gårdslyder. Hyggelige mennesker. De andre i Rufach. Panser i Sennheim. Avreise ½ 6. Freiburg 9:15
17 km. Fin by, ligner Oslo. Teatersal.
Freiburg var en av de vakre, tyske middelalderbyene, grunnlagt tidlig på 1100-tallet. Universitetet ble etablert i 1470. Filosofen Martin Heidegger (1889–1976) var rektor et års tid fra mai 1933. Han underviste hele krigen og var medlem av NSDAP fra 1933 til 1945. Noen av studentene fra Sennheim ble overført til Universitetet i Freiburg og fulgte undervisningen der, en undervisning som var gjennomsyret av nasjonalsosialistisk ideologi. (Eller som det sies i Tysklandsstudentene: "Den gamle tyske åndskulturen på det humanistiske område vår gått under i et hav av Germanentum og nasjonalsosialistisk vrøvl".) Heidegger ble professor emeritus i 1951 og foreleste fram til 1967.Et av historiens paradokser. På 1920-tallet var den jødiske studenten Hannah Arendt
elev av, og elskerinne til, Martin Heidegger. Etter krigen ble hun den som kanskje
analyserte nazismens grusomhet med mest klarsyn Søndag 26. november
Kaldt, sulten, de lover oss mat i dag, pølsesnabb + smør til kl. 2 2 timer i bomberum. Første måltid ½ 5. Flyttes til Hindenburger pikeskole om kvelden. Vi synger og vekker oppsikt og går som vanlig for angloamerikanere. Skolen reist 1890
Mandag 27. november
Ingen middag i dag heller. Forpleining ankommet! Avreise herfra bestemt til kl. 6. Wieher? Spent på reisen langs Rhinen.
Tirsdag 28. november
Avgang 10 før ½ 6. Forvarsel, så bomberegn 10 før 8 holdt på til 15 over. Kl 12 på berget. Kl. ½ 2 Zähningen Schule Kl ½ 8 forpleining i Zum Hirschen: Mogens sjokk, Imenes, Malterud, Skaarer, Horn dør av kraniebrudd. Opprydning.
441 bombefly fra Royal Air Force deltok i angrepet hvor 1 900 tonn bomber ble sluppet i løpet av 25 minutter. Et Lancaster bombefly ble skutt ned. 3 000 sivile mistet livet, 10 000 ble skadet 858 ble meldt savnet. Byen ble angrepet under påskudd av at den var et jernbaneknutepunkt, men ingen jernbaneinnstallasjoner ble truffet. Derimot ble sentrum av byen lagt i ruiner, bare den gotiske domkirken sto igjen. Onsdag 29. november
Til Wildtal ½ 7. F. Jviler. Kl. 4 til rydningsarbeide ikke noe å gjøre. Hjelper en dame til die Sonne. Ukrainerne avvæpnes. ##
Wildtal er en liten landsby noen kilometer nordøst for Freiburg. Studentene bodde her mens de hjalp til med opprydningsarbeide i Freiburg. Torsdag 30. november
Årsdagen! Hjelper tre kvinner, to barn over Kongsfjellet? Most i #. Klosteret St. Otthinen; Gasthaus Zahringen. 1/3 bird.
Fredag 1. desember
F. Glaser, vin. Vannbæring. Edit, vis, epler, kaker, syltetøyglass. Suppe i Zahr Tor. Flyalarm. Most og middag zum Ochsen.
Lørdag 4. desember
Kirchofweg 5. Arbeider i bombet leilighet. Bombeangrep. 24 fly på Stadtmitte. Schnaps, pris, øl i Zahringen Gasthaus. Røker tvungent! Vi hilser fra Glaser! Universitetet. I bomberom flere ganger. Ikke mat før kl. 3. Det franske par på Zälsn. burg.
Søndag 3. desember
Sjuk om natta, feber.
Mandag 4. desember
Et fly skutt ned, fallskjermfolk blir beskutt. En skutt i luften, en drept av en kaptein, de andre av den rasende befolkningen.
Tirsdag 5. desember
På låven, marsjberedt. Bakeren vet ingen ting. Jansen og den franske #. Grefiker <?> #! Hände hoch! Til Ukrainerne.
Onsdag 6. desember
Middag Zähr Schule. Avmarsj ca 6. Zündelfregen, tog til Elzach. Halvsover fra 12– 3. Mars til Haslach, fremme 7. Stusser – mange med rykter arbeidsnektelse av de andre. Kasett?
Gruppen som ble sendt til Burkheim hadde også hatt det svært stritt. De ble satt til å arbeide ved et fergeleie med å gjøre det mulig å evakuere tyske soldater. Studentene vurderte dette som deltakelse i militære operasjoner. Dette kunne ikke fanger settes til i følge Genéve-konvensjonen. Studentene nektet derfor å arbeide. Situasjonen ble svært spent, og "lillegutt" truet med å skyte dem alle sammen. Til slutt ga tyskerne etter. Da studentene kom tilbake til Buchenwald, hadde ryktet om denne streiken allerede nådd leiren, og de ble mottatt som helter. Aksjonen deres var kanskje den første streiken i Tyskland siden 1933!
Torsdag 7. desember
Kreisen – Scheune Avmarsj # I Hausach treffer vi de andre fra Baisach. Videre til Wolfach, en Scheune på fem dager ujevn forpleining.
Scheune: låve Lørdag 11. desember
Til Alpiersbach, alle samles i en luftig fabrikk og kl 5 suppe, den eneste maten i dag. Kl. 8 til et skolehus. Deilig o varme radiatorer.
Søndag 10. desember
Avreise kl 2:15 med tog. Uter. forlater oss.. Spiser kålblader. Sug for brystet. # en uke siden forpleining siste gang.
Mandag 11. desember
Ikke brødsmuler på tre dager. Stuttgart og videre. Suppe i Nürnberg kl 1 om natten. # på stasjonen.
Tirsdag 12. desember
Fremdeles ingen forpleining. Jævli: Endelig i Saalfeld ertesuppe. Birkelund kjøper brød og redder situasjonen. I morgen tidlig i B?
Onsdag 13. desember
Blir stående.
Veien hjem, 14.12.1944–25.5.1945
Dagboka slutter her, 13. desember. Orket ikke far skrive mer, eller er forklaringen ganske enkelt at han ble fratatt fyllepennen ved ankomsten til Buchenwald? Det får vi aldri vite, men det er nødvendig å fortelle resten av historien i korte trekk.
Buchenwald igjen, 14.12.1944–1.3.1945
Studentene hadde bare vært borte knappe to måneder, men mye hadde forandret seg. Ettersom frontlinjene både i vest og øst rykket nærmere, hadde fangene fra konsentrasjonsleirene blitt sendt til det tyske kjernelandet. Kapasiteten i Buchenwald var i ferd med å bli sprengt. Like før studentene kom, hadde leiren mottatt 2000 andre fanger. Mens de gjennomgikk ankomstritualet, måtte studentene vente i hele 14 timer på appellplassen, utsultede, utslitte og kalde. Heldigvis skjønte de danske politifangene situasjonen og handlet raskt. De satte i gang å lage smørbrød i et lokale ved siden av latrinen. Studentene fikk vite dette, og da de fikk lov til å tre av på naturens vegne i grupper på fem og fem, vanket det et godt måltid samtidig.
Omsider var studentene ferdige med "velkomsten". Klærne de fikk, var om mulig enda mer elendige enn de de hadde blitt utlevert elleve måneder tidligere, nå manglet det nemlig undertøy. De ble også plassert i det beryktede "Kleinlager". Maten besto av litt brød til kvelds og tynn kålrabisuppe til middag. De ble også satt til å banke murpussen av mursteinene i ruinene av de bombede fabrikkene. Et forferdelig arbeid når temperaturen nærmet seg minus 20!
15. januar ble forholdene igjen bedre. Studentene fikk igjen sin gamle status, og flyttet på nytt inn i block 41. Pakkene begynte igjen å komme, og de ble i stand til å "orge" varmere klær. Studentene prøvde også å hjelpe de andre fangene. En gang bar de en suppekjele inn i Kleinlager for å dele ut til noen fanger som var innkvartert i et stort sirkustelt, men resultatet var fryktelig. Trengselen ble så stor at det hele oppløste seg i kaos. Dette å ha nok mat i et hav av sult og nød og ikke kunne hjelpe, var nok den største påkjenningen for mange av studentene. En kan jo dele med fem personer, men ikke med 80 000.
Samtidig foregikk forhandlinger i Berlin mellom grev Folke Bernadotte og de tyske myndighetene om evakueringen av alle danske og norske konsentrasjonsleirfanger i regi av Røde Kors. Det er ikke plass til å gå inn på dette her, men resultatet var at Bernadotte fikk grønt lys for å sette i gang aksjonen, og i første omgang skulle alle fangene den omfattet, samles i leiren Neuengamme, like utafor Hamburg.
Neuengamme, 1.3.1945–20.4.1945
1. mars ble studentene stuet inn på et tog som gikk nordover. Det var trangt og maten var elendig, men det verste var de stadige bombeangrepene. Særlig var bombingen de ble utsatt for mens toget sto på jernbanestasjonen i Erfurt ille. Slik beskriver medisinerstudenten Elling Kvamme angrepet i dagboken sin:
Stengt inne i godsvognene mens bombene falt. Hoppet på skinnene. Stummende mørkt. Stengt dør. Lå oppå hverandre på gulvet, noen skrek. Så åpnet SS-vaktmenne døren og flyktet, og vi etter. Løp for livet over vogner og vognrekker, tildels i langsom fart og ut på et jorde.
Etter fire dager kom de fram til Neuengamme. Her var forholdene mye verre enn i Buchenwald. Der hadde kapoene, fanger med ansvar, vært politiske fanger. I Neuengamme var kapoene kriminelle, og plagde de andre fangen på alle mulig måter. Den første måneden ble studentene behandlet som vanlige fanger, med hardt arbeid i tillegg til den vanlige leksa: elendige boforhold, lite mat og dårlige klær. Fra begynnelsen av april fikk de igjen status som sivilinternerte og slapp i hvert fall arbeidet. Så, 20. april ankom de berømte hvite bussene og ved midnatt passerte de grensen til Danmark hvor de ble samlet i en leir ved Frøslev.
Hjem, 21.4.1945–24.5.1945
I ti dager var de i Danmark, fikk nye klær, god mat og medisinsk behandling. Samtidig ble fangene som var igjen i Neuengamme evakuert til Lübeck. Her ble de ført ombord i to skip "Thielbek" og den tidligere luksusdamperen "Cap Arcona". Tredje mai ble skipene angrepet av britiske jager- og bombefly og senket. Mellom 6 400 og 7 000 fanger mistet livet i dette som var en av de verste katastrofene til havs under Den 2. verdenskrig.
Første mai krysset studentene Øresund og kom til Sverige, til mer omsorg, mat og pleie. Særlig gjorde helsekontrollen et sterkt inntrykk på dem. De sto oppmarsjert splitter nakne i en kjeller da en gruppe søte, unge og kvinnelige sykepleiersker ankom for å undersøke dem. Utvilsom en sterk opplevelser for unge menn som nesten ikke hadde sett, og slett ikke snakket, med ei jente på halvannet år!
Så, til sist, kunne de sette seg på toget 24. mai og reise hjem. Da far ankom Østbanestasjonen sto Elsa og resten av familien og ventet. De hadde stålsatt seg for å møte en utmagret fange, en slik muselmann de hadde sett billeder av, men det var en velkledd, solbrun ung mann i rimelig godt hold som gikk av toget. Krigen var endelig over!
Problemstillinger
Under arbeidet med dagboka har det meldt seg mange spørsmål, som krever videre undersøkelser. Det har ikke vært forsket noe særlig på Tysklandsstudentene. Jeg har sett litt grundigere på to problemstillinger. Hva lå bak utvelgelsen av de som ble sendt til Tyskland og forskjellen på helsetilstanden mellom Sennheim og Buchenwald.
Det ville også være svært interessant å se på følgende:
- Hvordan og når ble aksjonen mot studentene planlagt?
- Det var tydelig at noen sentralt i Berlin sørget for at studentene skulle ha best mulige forhold under fangenskapet. Hvem var dette?
- Selv om studentene hadde det relativt bra, bodde de tett innpå hverandre i halvannet år. Det må da ha vært gnisninger?
- På grunn av gode språkkunnskaper og høy utdanning fikk studentene en viktig rolle ved fangemottak i Buchenwald. Hvilken rolle spilte de her?
- Hvilke senvirkninger fikk studentene av oppholdet?
Det er mye å ta fatt i!
Hvem ble sendt til Tyskland?
I 1943 var det rundt 4 200 studenter ved Universitet i Oslo. Av disse ble ca 1200 arrestert ved aksjonen 30. november 1943 og sendt til Stavern. Regner vi med at 500 av studentene var kvinner, ble rundt 30% av den mannlige studentmassen internert. Av disse igjen ble 644, noe over halvparten, sendt til Tyskland, fordelt med 291 i Sennheim og 353 i Buchenwald.
Aksjonen 30. november virker rimelig godt planlagt, tyskerne slo til koordinert ved de viktigste lesesalene, og de oppsøkte også studenter hjemme på hyblene. Nå visste lederne for studentene at noe var på gang og de prøvde å advare sine medstudenter. Likevel var mange på lesesalene. Vi vet ikke fordelingen av studentene på forskjellige fag i 1943, men det er ikke urimelig å tro at den var nokså lik fordelingen av uteksaminerte kandidater i de nærmeste årene etter krigen. Denne fordelingen er vist i tabell 1. Under forutsetning av at de internerte studentene avspeiler denne fordelingen i rimelig grad, ser vi at medisinere (29,4 mot 12,9 %) og filologer (25,6 mot 13,4 %) var overrepresenterte blant de studentene som ble sendt til Tyskland (Se tabell 2).
Under planleggingen av aksjonen peker mye i retning av at studentene skulle oppdras til å bli gode nazister. Obersturmführer Wilde var i Oslo høsten 1943 og sa da i Rikskommesariatet: "Geben Sie mir die norwegischen Studenten, und ich mache Leute aus ihnen". Tyskerne kan ha ment at medisinere og filologer var viktige grupper å ha på sin side i et fremtidig, "arisk", Norge. Hvilken rolle avhørene i Stavern spilte på utvelgelsen, kan vi bare spekulere over, men det er ikke rimelig å tro at medisinere og filologer skulle være mer partiotiske enn de andre studentene og følgelig i større grad trenge behandling for å "bli folk".
Tabell 1. Uteksaminerte kandidater,
gjennomsnitt for årene 1946—1950
| Fag | Antall | % |
| Teologi | 40 | 3,1 |
| Jus | 258 | 20,3 |
| Medisin | 164 | 12,9 |
| Filolog | 171 | 13,4 |
| Realfag | 131 | 10,3 |
| Sum | 1274 | 60,0 |
Allerede 8. desember ble gruppen som skulle til Sennheim sendt til Tyskland. Dette var før avhørene. Kildene antyder at disse studentene var blant de høyeste, og mest "ariske". Imidlertid viser tabell to at det var en klar overvekt av medisinere i denne gruppen.
Tabell 2 Studenter Sennheim/Buchenwald, fordelt på fag
|
||||||||||||||||||||
| Medisin | 103 | 35,6 | 81 | 24,0 | 184 | 29,4 | ||||||||||||||
| Filolog | 66 | 22,8 | 94 | 27,9 | 160 | 25,6 | ||||||||||||||
| Odontologi | 13 | 4,5 | 24 | 7,1 | 37 | 5,9 | ||||||||||||||
| Realfag | 33 | 11,4 | 37 | 11,0 | 70 | 11,2 | ||||||||||||||
| Jus | 54 | 18,7 | 60 | 17,8 | 114 | 18,2 | ||||||||||||||
| Økonomi | 15 | 5,2 | 24 | 7,1 | 39 | 6,2 | ||||||||||||||
| Musikk | 0 | 0 | 1 | 0,3 | 1 | 0,2 | ||||||||||||||
| Teologi | 3 | 1 | 5 | 1,5 | 8 | 1,3 | ||||||||||||||
| Farmasi | 2 | 0,7 | 11 | 3,3 | 13 | 2,1 | ||||||||||||||
| Sum | 289 | 337 | 626 | |||||||||||||||||
Kilde: Fure: Studenter under hakekorset. Oslo 2004.
Var det forskjell i helsetilstanden mellom Sennheim og Buchenwald?
I utgangspunktet virker det rimelig å tro at studentene i Sennheim skulle ha bedre levekår enn de som satt i Buchenwald, hvor det var mye smittsomme sykdommer, dårlig med rent vann og svært dårlig medisinsk behandling. Men ser vi på antallet studenter som ble sendt hjem til Norge (tabell 3.), må vi moderere dette bildet. Kildene er entydige på at disse hjemsendingene skyldte sykdom, og dette passer dårlig med antakelsene når 57 % av de hjemsendte kom fra Sennheim som 45 % av studentene ble sendt til.
| Dato | Sennheim | Buchenwald | Sum |
| 19. mai 1944 | 1 | - | 1 |
| 14. august 1944 | 6 | - | 6 |
| 14. november 1944 | 21 | 40 | 61 |
| 22. november 1944 | 19 | 2 | 21 |
| 22. desember 1944 | 30 | 16 | 46 |
| Sum | 77 | 58 | 135 |
Kilde: Fure: Studenter under hakekorset. Oslo 2004.
Tallet over døde er så lite at det ikke endrer konklusjonen. (Selv om selvfølgelig 17 døde unge menn er 17 for mange.)
| Sted | Sennheim | Buchenwald | Annet |
| Tyskland | 7 | 6* | 1 |
| Norge | 3 |
Kilde: Fure: Studenter under hakekorset. Oslo 2004
* En av disse ble drept under bombingen av Freiburg.
Vedlegg
1. Totaloversikt
Det er fort gjort å miste oversikten over studentenes opphold i Tyskland. Denne tabellen burde gi et brukbart, grafisk inntrykk av hvor lenge far oppholdt seg på hvert sted. Fargekodene kan selvfølgelig diskuteres, men rødt betyr kritiske forhold, gult dårlige og grønt akseptable. Når det gjelder helseforholdene, må en også huske at mange av studentene var nesten ferdig utdannede leger, og at de klarte å skaffe seg en del medisiner i bytte mot innholdet i Røde Kors-pakkene.
| Uke | Tidsrom | Sted | Boforhold | Mat | Klær | Helseforhold | Fysisk aktivitet |
| 1 | 30. nov 43 - 8. jan 44 |
Stavern | Brakker, køysenger | Enkel fangekost | Egne klær | Vask i kaldt vann. Utlevert såpe. Grei latrine, lite smitte | Ikke arbeid |
| 2 | |||||||
| 3 | |||||||
| 4 | |||||||
| 5 | |||||||
| 6 | 7. - 13. jan 44 | Transport til Buchenwald | |||||
| 7 | 13. - 27. jan 44 |
Buhenwald, karantene | Brakker, to i køye- seng |
Dårlig fangekost | Tynne fange-klær | Lite vann, mange smittsomme sykdommer. Uhygenisk latrine | Ikke arbeid |
| 8 | |||||||
| 9 | 27. jan - 23. feb 44 | Buchenwald | Brakker to i køye- seng |
SS-kost | Egne klær | ||
| 10 | |||||||
| 11 | |||||||
| 12 | |||||||
| 13 | 23. feb - 23. okt 44 | Buchenwald | Murbrakke, en i hver køye | SS-kost. Røde kors pakker fra 7. mars 44 | Egne klær | Lite vann, mange smittsomme sykdommer. Uhygenisk latrine | Nesten ikke arbeid. Noe gartneri. Gymnastikk 2*15 min daglig. |
| 14 | |||||||
| 15 | |||||||
| 16 | |||||||
| 17 | |||||||
| 18 | |||||||
| 19 | |||||||
| 20 | |||||||
| 21 | |||||||
| 22 | |||||||
| 23 | |||||||
| 24 | |||||||
| 25 | |||||||
| 26 | |||||||
| 27 | |||||||
| 28 | |||||||
| 29 | |||||||
| 30 | |||||||
| 31 | |||||||
| 32 | |||||||
| 33 | |||||||
| 34 | |||||||
| 35 | |||||||
| 36 | |||||||
| 37 | 23. - 26. okt 44 | Transport Sennheim | |||||
| 38 | 26. okt - 21. nov 44 | Sennheim | Murbrakke, en i hver køye | SS-kost. Røde Kors pakker | SS - uniformer | Bra forhold | Sjauing, kjøkken-tjenester, graving av grøfter |
| 39 | |||||||
| 40 | |||||||
| 41 | |||||||
| 42 | 21. nov - 14. des 44 | Transport til buchenwald | Tilfeldig, tog, låver, vertshus | Svært dårlig | SS-uniformer | ||
| 43 | |||||||
| 44 | |||||||
| 45 | 14. des 44 - 15. jan 45 |
Buchenwald Kleineslager | Elendige brakker, mange i hver køye | Svært lite og dårlig | Tynne fangeklær, ikke undertøy | Lite vann, mange smittsomme sykdommer. Uhygenisk latrine. | Opprydding på bombetomt |
| 46 | |||||||
| 47 | |||||||
| 48 | |||||||
| 49 | 15. jan - 1. mar 45 | Buchenwald | Murbrakke, en i kver køye | SS-kost, Røde-Kors pakker | "Orget" klær | Lite vann, mange smittsomme sykdommer. Uhygenisk latrine | Ikke arbeid |
| 50 | |||||||
| 51 | |||||||
| 52 | |||||||
| 53 | |||||||
| 54 | |||||||
| 55 | 1 - 5. mar 45 | Transport Neuengamme | |||||
| 56 | 5. mar - 3. apr 45 | Neuengamme, vanlige fanger | Elendige brakker, mange i hver køye | Svært lite og dårlig | "Orget" klær | Lite vann, mange smittsomme sykdommer. Uhygiensk latrine | Ikke arbeid |
| 57 | |||||||
| 58 | |||||||
| 59 | |||||||
| 60 | 3. - 20. apr 45 | Neuengamme, sivilinternerte | Elendige brakker, mange i hver køye | Røde Kors pakker | "Orget" klær | Lite vann, mange smittsomme sykdommer. Uhygiensk latrine | Ikke arbeid |
| 61 | |||||||
| 62 | |||||||
| 63 | 21. apr - 1. mai 45 | Møgelkær, Danmark | Utmerket | Nye klær? | Gode | Ikke arbeid | |
| 64 | |||||||
| 65 | 1. - 24 mai 45 | Sverige | Utmerket | Nye klar | Gode, legetilsyn | Ikke arbeid | |
| 66 | |||||||
| 67 | |||||||
| 68 | |||||||
2 Kart over studentenes reiser i Tyskland under hele oppholdet.
Kilde: Michael Sars og Knut Erik Tranøy: Tysklandsstudentene
(Oslo 1946)
3 Detaljkart over transporten fra Sennheim til Alpirsbach
Kilde: Michael Sars og Knut Erik Tranøy: Tysklandsstudentene
(Oslo 1946)
Wildtal er plassert galt på kartet. Den ligger noen kilometer nord for Freiburg.
4 Kilder
Det har ikke vært skrevet så mye om Tysklandsstudentene, her er en oversikt over de viktigste kildene jeg har brukt.
Michael Sars og Knut Erik Tranøy: Tysklandsstudentene. (Oslo 1946) er en nærmest offisiell beskrivelse av oppholdet. Den er ikke så veldig godt redigert, og av prinsipp er ingen av studentene navngitt. Dette svekker den selvfølgelig som kilde. Men den er jo skrevet umiddelbart etter oppholdet og innholdet er utvilsomt kontrollert av mange av de tidligere fangene.
Nils M. Apeland: Fra Aulaen til Buchenwald. Blader fra en students dagbok (Stavanger 1945) er svært verdifull. Apeland skriver godt, livfullt og langt om oppholdet. Dessverre for oss var han med på syketransporten fra Sennheim 14.11.1945, så vi får ikke hans skildringer av det siste halvåret.
Denne tiden er derimot godt dekket i Geir Stian Orsten Ullsteins roman Piggtrådroser (Oslo 2007). Den er basert på forfatterens samtaler med bestefaren sin, som også etterlot seg en god del skriftlig materiale. Boken er god, men romanformen gjør den ikke så velegnet som kilde. "Alt som står i boka er sant, men man må ikke tro et ord", skrev forfatteren til meg i en e-post.
Elsa Kvamme laget i 1997 to dokumentarfilmer som er samlet på en DVD under navnet Tysklandsstudentene. Her blir mange av veteranene intervjuet,og vi får også mye annet verdifullt bakgrunnsstoff. Høydepunktet er nok intervjuet med en aldrende "lillegutt" Wilde. Han angret ingen ting. Intervjuet med Arnljot Gaare er også interessant, en forstår umiddelbart at han ble studentenes valgte tillitsmann.
Det er utgitt to bøker i forbindelse med henholdsvis 50- og 60-årsjubileene for arrestasjonen av studentene: Per G. Nordseng (red.): Universitetet stengt (Oslo 1994) og Jorunn Seim Fure (red.): Studenter under hakekorset (Oslo 2004). Den siste har en verdifull oversikt over alle studentene.
Det finnes også mye stoff på nettet. Den Norske Buchenwald forening har mange beretninger fra tidligere fanger. Det finnes også på Aktive Fredsreisers hjemmeside om tidsvitner. Hjemmesiden til Minnestedet Buchenwald er rikt på verdifull informasjon
navn
Thor Holm
Arrestert 30.11.1943,
overført Stavern samme dag. Overført Buchenwald 14.01.44, fange nr 39356,
overført til Sennheim ankomst 26.10.44,
overført 14.12.44 til Buchenwald og fikk fange nr 49931.
Overført til Neuengamme 05.03.45 og
hentet med Hvite Busser april 45
innhold
Tabell 1 Uteksaminerte kanditater årene 1945- 50
Tabell 2 Studenter fordelt på fag
KildeR
Michael Sars og Knut Erik Tranøy: Tysklandsstudentene. (Oslo 1946)
Nils M. Apeland: Fra Aulaen til Buchenwald. Blader fra en students dagbok (Stavanger 1945)
Geir Stian Orsten Ullsteins roman Piggtrådroser (Oslo 2007).
Elsa Kvamme DVD Tysklandsstudentene.
Per G. Nordseng (red.): Universitetet stengt (Oslo 1994)
Jorunn Seim Fure (red.): Studenter under hakekorset (Oslo 2004).
Den Norske Buchenwald forening
Fordype seg videre