LEDER

av Elling Kvamme

18 mai, 2008

Den norske Buchenwald forening ble opprettet i 1994, og har følgende forhistorie. 30 november 1943 ble 1200 mannlige studenter arrestert. Ca 600 ble sendt til Tyskeland, av dem 291 til Sennheim for å omskoleres (hvilket ikke lyktes), og de øvrige derblandt jeg, til Buchenwald.

I desember 1944 ble samtlige sendt til Buchenwald, som straff fordi vi hadde streiket. Vi hadde nektet å bemanne en ferge som fraktet tyske soldater over Rhinen ved Jechtingen, nær Burkheim.

Vi var kommet til Bucnenwald fra en marsj på 4 dager gjennom Schwarzwald til Alpirsbach uten mat. Det verste var mangelen på vann, men vi greide å stjele nedfallsfrukt, til tross for at det var strengt forbudt. Deretter ble vi alle transportert i godsvogner 4 dager til Buchenwald. På den turen fikk vi 2 ganger utdelt en halv liter tynn suppe. I Buchenwald måtte vi stå 14 timer på appell, men ble reddet av danske politifolk som også var fanger der, og tsjekkere som vi var blitt gode venner med, vi som hadde vært i Buchenwald tidligere. Disse smuglet til oss mat på avtredet hvor vi måtte gjøre vårt fornødne. Vi ble anbrakt i Kleinlager, som var den nest dårligste delen av leiren etter Zeltlager, og måtte til en begynnelse arbeide.

Jeg var da i dårlig form. Jeg hadde fått en leverbetendelse, var gul som en sitron og ble lagt inn på Revier (leirsykehus) i Buchenwald. Der delte jeg seng med en rumensk fange som het Adolf Herko. Han var legeutdannet i Romania, hadde besøkt Sovjetunionen og var overbevist kommunist. Vi hadde noen friske diskusjoner, men ble gode venner. Vi ble enige om å ta kontakt etter krigen hvis vi overlevde.

I 1994 kom det en telefon fra en nordmann med hilsen fra en rumener. Han hadde deltatt i et møte med emnet demografi sammen med rumeneren som hadde bedt ham hilse meg. Jeg fikk vite at han het Petru Muresan og fikk hans adresse. Jeg skrev da et brev til Petru Muresan og ba ham hilse Adolf Herko fra meg. Så kom det brev tilbake hvor det sto: «Jeg er Adolf Herko».

Han skrev også at han var rumensk delegat i den internasjonale paraplyorganisasjonen IKBD (Internat. Komitee Buchenwald Dora). Han opplyste at Norge var det eneste land hvor fangene ikke var representert i IKBD. Petru Muresan utvirket at jeg ble invitert til et møte i IKBD i Wegimond i Belgia. Presidenten franskmannen Pierre Durand, meddelte meg at Norge kunne bli medlem under forutsetning at vi opprettet en nasjonal forening. Jeg forsøkte å få en av våre tidligere tillitsmenn til å stifte en forening uten å lykkes. Derfor tok jeg initiativet og vi hadde vårt første møte i 1994. Jeg har senere vært formann i vår forening og delegat til IKBD (såkalt Visepresident). Det har ikke lykkes meg å få avløsning, og jeg har jeg hvert år reist til IKBD møtene i Buchenwald, og gitt referat fra disse møtene på våre årsmøter.

Den norske Buchenwald forening inviterte Petru Muresan til å holde foredrag for oss på årsmøtet i november 2000. Foreningen betalte reise og opphold for ham som den egentlige initiativtaker til får forening. Han snakket om sine forferdelige opplevelser under krigen i mange fangeleire.

Helga Arntzen i Aktive Fredsreiser: Hun hadde på foreningens årsmøte i november 2006 holdt et tankevekkende foredrag med tittel: «Hjernevask av barn i DDR». Styret i vår forening fremmet forslag om at vervet om å overta våre rettigheter og forpliktelser i IHBD burde gå til henne. Dette ble vedtatt på årsmøtet 17. november 2007.

Medlemskap: Styret i vår forening fremmet også forslag om at Den norske Buchenwald forening skulle åpnes for medlemskap for yngre personer. Dette ble vedtatt etter en kort debatt. Helga Arntzen i Aktive Fredsreiser vil således overta for oss. Jeg har meddelt presidenten i IKBD Bertrand Herz, at hun representer vår forening som Norges delegat. Dernest har Prof. Dr. Volhard Knigge i Stiftung Gedenkstãtten fått beskjed. Det står intet i våre vedtekter som er til hinder for disse vedtakene, og årsmøtet er vårt øverste besluttende organ.

IKBD: Foreningen har ikke hatt noen medlemskontingent, men jeg har noen ganger betalt litt på årsmøtet til kassereren Floreal Barrier (eks $100) når han snakker om IKBDs økonomiske vanskeligheter.

Videre utsikter: Helga Arntzen mener som jeg at det er viktig å få med oss ungdommer som medlemmer og aktive støttespillere. Det er den eneste måten Den norske Buchenwald forening kan sikres et videre liv. Hittil har de unge kommet som ledsagere for foreldre og besteforeldre. På siste årsmøtet 17. november 2007 var det 70 personer tilstede, hvorav 18 var medlemmer av vår forening. De aller fleste var således pårørende og interesserte.

Jeg ønsker foreningen lykke til under Helgas lederskap.
Elling Kvamme