Nicolay langfeldt eeg-larsen


..... av Oddvar Schjølberg

2019


Nicolay Langfeldt Eeg-Larsen var sønn av stadsfysikus Lars Eeg-Larsen og Ingrid Gudrun Langfeldt. Etter eksamen på gymnaset i Drammen i 1935, ønsket han å følge i farens fotspor og ville studere medisin. Han ble opptatt på Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo. Han hadde kommet godt i gang med sine studier da universitetsbygningene i sentrum av Oslo ble omringet av tyske soldater, kl 1030 tirsdag den 30. november 1943 og foretok en massearrestasjon.

Havnet i tysk konsentrasjonsleir

Reichskomissar Josef Terboven, ankom senere på dagen og holdt en tordentale i auditoriet, før Nicolay sammen med flere hundre andre studenter  kl. 17.30 ble kommandert til Vestbanestasjonen og sendt med tog til Larvik. Defra gikk  de til fots til den gamle militærleiren i Stavern hvor de ble innkvartert i ei trekkfull kadettbrakke. Under oppholdet i Stavern ble de blandt annet avhørt av en tysker som kalte seg ”Dr. Ohm”. I disse forhørene fikk studentene spørsmål om hvordan de stilte seg til Tyskland og England, og hva slags holdninger de hadde til ”den nye tid”.
Den første gruppen på 260 ble sendt videre til Tyskland allerede 8. desember 1943

7. januar 1944 fikk den siste gruppen marsjordre. Det var 353 studenter som gikk til fots til Larvik. Nicolay var en av dem. I Larvik ble de stuet inn i godsvogner og fraktet med jernbanen til Oslo havn, hvor de raskt ble kommandert inn i lasterommet på fangetransportskipet Donau. Via Stettin kom de omsider til kulturbyen Weimar. Der lå konsentrasjonsleiren Buchenwald. Fra nå av ”var det ikke lenger” Nicolay Langfeldt Eeg-Larsen, men fange nummer 39092. Etter ½ år i Buchenwald ble det bestemt at han skulle sendes videre.
Sammen med 120 andre studenter ble han 7. Juli 1944, overført til SS Ausbildungslager St. Andreas Sennheim, som lå i Elsass (Alsace) i den tyskokkuperte delen av Frankrike. Tidligere hadde bygningene rommet et psykiatrisk sykehus, men stedet var nå omgjort til en militærleir, eller mer riktig – en SS-leir. Her traff de igjen de studentene som hadde blitt sendt fra Stavern i desember.

Allerede i august ble Nicolay plukket ut for å være med på et ”sommerkurs” ved Universitetet i Heidelberg. (August/september)
Den 14. desember 1944 ble han sendt tilbake til Buchenwald og fikk nytt fangenummer 51108. Etter en uke her ble det bestemt at han skulle frigis og han ble hjemsendt 22. desember 1944.

En dyktig lege og forsker

Nicolay Langfeldt Eeg-Larsen Foto av Rigmor Dahl DelphinFoto: Rigmor Dahl Delphin

Da krigen var over fortsatte han med sine medisinske studier og ble cand. med. i Oslo i 1946.
Samme år giftet han seg med Sigfrid Hansine Ravn fra Mosjøen. (De fikk barna: Sissel, Kirsten og Lars)

Nå skulle han også ta fatt på sin turnustjeneste, og var 7 måneder Helserådordfører i Østre Gausdal kommune i Oppland fylke. Deretter fulgte 4 måneder som distriktslege i Vefsn kommune (1946/47) på Helgeland i 
Nordland fylke. I tidsrommet 1947 og fram til 1956 hadde han et større engasjement på Institutt for ernæringsforskning ved universitetet i Oslo. Parallelt med dette pendlet han mellom Norge og Danmark i forbindelse med et studieopphold ved Carlsberg Laboratoriene i København. (1 år og 10 måneder.)
I 1956 ble Eeg-Larsen dr. Med. og professor i fysiologi ved Odontologisk fakultet, Universitetet i Oslo. Han var en svært dyktig lege og hans grundige forskning innen ernæringsfysiologi ble lagt merke til. Som en anerkjennelse for dette ble han i 1963 tildelt Ludvigsen Minnefonds Hederspris.

Han var en viktig brobygger

I 1960-årene var ernæringsproblemene i Norge helt annerledes enn de var like etter krigen. Nå var det overforbruk av fett og økende forekomst av hjerte- og karsykdommer som var satt på dagsorden. Folkehelsen kom  i fokus for de rådene som Statens Ernæringsråd (SE) skulle gi. Eeg-Larsen, som nå var professor i ernæringslære, overtok lederskapet i SE fra 1975.
Han arbeidet målrettet for at Norge skulle få en offisiell ernæringspolitikk, der kampen mot hjerte- og karsykdommene sto sentralt. (Eeg-Larsen ledet SE frem til sin død i 1981).
I tillegg hadde han også et sentralt verv i Norges Landbruksvitenskapelige Forskningsråd, og  fra 1974 var han formann i rådet. Han var en dyktig realpolitiker, og ble derfor en viktig brobygger mellom landbruksinteressene og de helsemessige ernæringsspørsmål. Via sine mange gode kontakter plantet han flere spørsmål og interpellasjoner om ernæring og helse i Stortinget.
Han tok også initiativ til at Statens ernæringsråd lagde et utkast til retningslinjer for en norsk ernæringspolitikk. Det var svært viktig for ham å dele sin kunnskap, og derfor ble det, på vegne av Ernæringsrådet, arrangert et omfattende seminar i 1971. Blant deltakerene var det både politikere, byråkrater og fagfolk.
Eeg-Larsen, som var regnet for å være landets fremste innen ernæringsfaget, jobbet aktivt for at Norge skulle få en offisiell ernæringspolitikk. Dette arbeidet resulterte i at Norge var tidlig ute med forslag til hvordan en kunne bekjempe hjerte- og karsykdommene.

I 1974 innkalte FN til en Verdens matvarekonferanse i Roma. Norge, som på den tiden importerte alt sitt brødkorn, – og også korn til dyrefôr, skulle delta, og flere medlemmer av Statens ernæringsråd ble med i den norske forhandlingsdelegasjonen som arbeidet med å forberede Matvarekonferansen i Roma. Nicolay Eeg-Larsen var en av dem.
I et referat heter det: Den norske delegasjonen var stor, og Norge var det eneste landet som hadde med seg ernæringskyndige delegater. Ved at vi hadde ernærings- og helsekunnskap, fikk vi ganske stor innflytelse på arbeidet i flere av komiteene til Verdens matvare-konferanse. Norge fikk satt preg på flere av sluttdokumentene og resolusjonene. (Hentet fra Michel nr. 3/2014)

Banebrytende lærebok

Eeg-Larsen mente at kostholdsundersøkelser var en akademisk oppgave, og han fikk derfor skilt ut fra Landsforeningen for kosthold og helse, den seksjonen som arbeidet med kostholdsundersøkelser, og overførte den som en egen avdeling for kostholdsforskning til det instituttet for fysiologi og biokjemi som han bestyrte ved Det odontologiske fakultetet, Universitetet i Oslo.

Fra tidsskriftet ”Ernæring” nr. 3/2015 sakser vi:
Professor Nicolay Eeg-Larsen, var styreformann i Landsforeningen for kosthold og helse (1968-1973), og ble oppfordret til å skrive en lærebok for studenter på høyskole- og universitetsnivå. På dette tidspunktet fantes det ingen slik lærebok i Norge. Den første utgaven som hadde tittelen ”Ernæringslære” utkom i  1971, og ble raskt meget populær og er revidert fem ganger. Med denne boken ble Landsforeningen for kosthold og helse sentral i utforming av utdanningsmateriell i ernæring.

Mange ernæringsfysiologer husker sikkert denne boken som sin første faglige lærebok. Boka var for øvrig den første norskspråklige boka innen faget, og ble derfor førende for den norske terminologien

Eeg-Larsen var med i European Group of Nutritionist siden starten i 1961, og han var korresp. medl.  I Deutsche Gesellschaft fur Ernährung fra 1963. 

Han var en flittig skribent og ga ut en rekke vitenskapelige artikler. Blant annet om Forkalkningsprosessens kjemi.

Nicolay Langfeldt Eeg-Larsen døde 15. april 1981

Kilder:

Prosjekt RuneBerg - hvem er hvem

Norsk Tidsskrift for ernæring 2015 nr 3 (pdf)

Nasjonalbiblioteket Norske leger 1996 B.1

Det norske medicinske selskab - Norsk ernæringspolitikk

Utdanningsnytt.no Fagartikkel - Mat i pakke og på fat

Mihael nr 3/2014

Norske leger, bind 1 1969