2019
Knut Erik Erichsen tok utdannelse ved Otto Treiders Handelsskole, før han tok forberedende og begynte på jus-studiene ved det Juridiske fakultetet i Oslo. Erichsen ble arrestert under den store tyske rassiaen mot universitetet 30. November i 1943. Han ble sendt til Stavern samme kveld. Overført til Sennheim 19.12.43. Ble syk i leiren og sendt til SS-Lazarett Seibersdorf 08.05.44. Overført til Mölln 08.06.44. Overført til SS-Lazarett Ebreichsdorf 30.06.44. Hjemsendt 22.12.44.
I 1947 giftet han seg med Kate Andersen fra Oslo. De fikk to døtre: Bente (49) og Elin (52).
Etter hjemkomsten fikk han engasjement i NRK radio i tidsrommet 1945-49, og var programleder for Ungdommens Radiomagasin, i tillegg til at han også hadde ansvar for Programbladet.
Etter dette ble det et engasjement ved Norske Esso i 49-51.
I 1951 fullførte han Reklamefagskolen, og en rekke forskjellige kurs. Men det var media som fristet mest. Han jobbet to å i Forenede Annonsebyråer før han begynte i Centralfilm, hvor han ble ansatt som daglig leder i 1953. Han var framtidsrettet leder, og utover i femtiårene øket staben fra fem ansatte det første året, til hele 25 ansatte i 1959.
Han var også engasjert som kommentator for Filmavisen. Allerede 8. mai 1945 hadde norske pressefolk overtatt produksjonen av Filmavisen. Enkelte av dem kom direkte fra tysk fangenskap. Filmavisen var i årene etter annen verdenskrig et viktig redskap innen både folkeopplysning, opinionsdannelse og nasjonsbygging. Innslagene dreide seg om alt fra nasjonale begivenheter og reportasjer fra forskjellige landsdeler, til praktiske råd om hushold og hygiene. Innholdet la vekt på folkeliv og natur, konge og fedreland, men også modernisering og fremskritt.
For kommentarene stod blant andre Vilhelm Bjørset, Halfdan Hegtun, Axel Amlie, Jan Frydenlund, Knut-Jørgen Erichsen, Andor Birkeland og Rolf Kirkvaag.
I 35 år deltok Erichsen også i radioprogrammet ”20 Spørsmål” i NRK. På 1970- og 1980-tallet var han fast paneldeltaker sammen med
Alf Nordhus, Gerd Nyquist og Bjørg Gaathaug.
Erichsen var også medlem av Kirke- og Undervisningsdepartementets sakkyndige råd for åndsverker i 1970-84.
Han glemte aldri oppholdet som fange i Tyskland, og bestemte seg for å dele disse opplevelsene med andre. Resultat ble boken ”Slottsfanger”. Utgitt på forlaget ARS, Oslo 1985.
Den er en god skildring av hvordan studentene hadde det under Tysklandsoppholdet. Og ikke minst den spesielle gruppen som fikk tilnavnet ”Plevragjengen”. Det var flere av studentene som ble syke, noe som var en stor utfordring på grunn av medisinmangel. Her forteller han blant annet om en i Sennheim som utviklet åpen tuberkolose, og uten medisiner hadde smittet mange. 8. Mai 1944 ble syv studenter med plevritt, og annen tbc, sendt på rekreasjon til et SS-lasarett i Seiberdorf an der Leitha nær Wien.
En av dem var Knut-Jørgen Erichsen. Etter en måneds opphold der, ble de ved en misforståelse sendt med tog til Mölln ved Hamburg, for etter en uke med slitsom reise - bli returnert til Seiberdorf.
29. juli og 18. september ankom nye grupper slik at det totale antallet var 22 studenter. Alle studentene ble så overført til en nærliggende landsby, Ebreichsdorf. Der var de mer isolert fra SS, som var livredde for smitte, og fikk komfortable rom. De bodde i et gammelt slott. Slottsherren hadde beholdt øverste etasje og bodde der, mens resten av slottet ble brukt som ”sykehus”. Maten og behandlingen var god. 21. november ble samtlige løslatt og sendt til Oslo etter ordre fra Himmler.
Wikipedia - Centralfilm
Wikipedia - 20 spørsmål NRK
Slottsfanger: Knut-Jørgen Erichsen 1985
Nasjonalbiblioteket - Studentene 1941